Vestre Slidre 100 prosent lekkasjefri

Vestre Slidre, med sine 2.200 innbyggere er trolig landets første lekkasjefrie kommune. Valdreskommunen har gjennomført et lekkasjeutbedringsprogram på sine vannledninger både på det offentlige og det private nettet. Vestre Slidre er en utpreget hyttekommune. Totalt er det registrert drøyt 700 hytter i fjellet, mens det nede i bygda er totalt 250 hus, inkludert næringsbygg. -Da jeg fikk jobben som avdelingsleder for vann og avløp i kommunen så jeg umiddelbart at vi hadde en utfordring med kapasiteten på vannledningsnettet. Vi hadde rett og slett for mange lekkasjer til at vi kunne betjene hyttefolket oppe på fjellet i høytidssesonger, spesielt påske. Interne målinger viste at det totale vannforbruket tilsa betydelige lekkasjer i ledningsnettet. Stipulert forbruk i stille perioder var på 41,2 kubikk i døgnet, mens målt forbruk viste seg å være 157 kubikk. Dermed startet vi opp et lekkasjelyttingsprogram i tillegg til å øke kapasiteten på grunnvannspumper rentvannspumper på vannverket. I en liten kommune er det korte beslutningsprosesser, og dette programmet måtte vi bare gjennomføre, forteller avdelingsleder for VA i Vestre Slidre, Sigurd A. Flatmo. Han fortalte om prosjektet foran en lydhør forsamling på Rørinspeksjon Norge sine fagdager i Stavern. Loggekoffert og hydrofoner I januar og februar i fjor gikk kommunen til innkjøp av en loggekoffert med åtte mikrofoner og to hydrofoner for å lokalisere lekkasjestedene. Dermed var det mulig å logge inntil 700 meter mellom loggere på PVC rør, noe som viste seg å være for lite for å drive effektivlekkasjesøk. Flere hydrofoner ble kjøpt inn og kommunen tok for seg område for område. Med et såkalt «gardena-system» tilkoblet utekraner på husvegger kunne private stikkledninger også loggføres på en effektiv måte. Resultatet var oppløftende og vi er egentlig ganske stolt over å være en «lekkasjefri» kommune, sier avdelingsleder Sigurd A. Flatmo. Totalt ble det registrert 35 lekkasjepunkter, der majoriteten ble funnet på messingdeler på de private stikkledningene, Alle private husstander fikk pålegg om utbedring av sine stikkledninger etter hvert som arbeidet skred fram. Flatmo mener prosjektet er samfunnsøkonomisk forsvarlig. Nå er kommunens driftskostnader betydelig redusert, og han mener dette er en vinn/vinn situasjon både for kommune, fastboende og hyttefolket. I tillegg er det godt å vite at man tar vare på vannet som blir sendt ut på nettet. Egen faggruppe i RIN Rørinspeksjon Norge har en egen faggruppe innen lekkasjekontroll og trasèsøk, og har bidratt til kursing i dette faget. Mange vannverk har fortsatt store vanntap og de har heller ikke oversikt over tapene og den økonomiske betydningen av lekkasjene. Det er ikke uvanlig at lekkasjene utgjør 40-60 prosent av det totale vannforbruket, slik tilfellet var i Vestre Slidre. Med utgangspunkt i økonomi og leveringssikkerhet er det flere gode grunner til å jobbe aktivt med å redusere lekkasjetapet på ledningsnettet.  Redusert risiko for innsug av forurenset vann ved undertrykk på ledningsnettet er også viktig. Videre vil reduksjon i vanntap bety bedre kapasitet på ledningsnettet og økt reservekapasitet i høydebasseng. Færre avbrudd i vannleveransen er også et viktig moment. Dersom vannkilde, behandlingsanlegg, overføringsledninger eller høydebasseng har begrenset kapasitet, kan det oppnås store besparelser dersom lekkasjereduksjon medfører at det ikke er nødvendig å ta i bruk ny vannkilde eller oppdimensjonere eksisterende anlegg. Det var nettopp her Vestre Slidre så at de sparte penger ved å slippe oppdimensjonering dersom de fikk stanset lekkasjene. Det er også viktig med tanke på videre utbygging av hyttefeltene i fjellet. Nå går kommunen i gang med søk på innlekking i avløpsnettet. Spesielt i vårløsningen er det et problem med innlekking, forteller Flatmo, som fulgte interessert med under fagdagene til RIN i Stavern.