«Alt for mange» på vannkonferanse

-Vi bruker mye energi på utfordringer som burde vært løst for lenge siden. Nå må vi stille oss spørsmålet om hva vi gjør feil. Vi må finne smartere måter å løse utfordringene på og ikke bare lete etter syndebukker blant utførende. Jeg tror det er systemfeil vi må jakte på, særlig når politikerne våre vil ha færre normer og mindre kontroll, sa den finske overdirektøren. Vi har brukt for lang tid på å avklare skadeproblematikken, og nå må vi finne de gode løsningene, var Helena Säteri sin oppfordring. Fagsjef Bjørn Grimsrud i Fagrådet for Våtrom tegnet et dystert bilde av situasjonen innen norsk byggenæring under vannskadekonferansen i dag. Hvert år moderniseres om lag 200.000 våtrom i Norge, og vannskader oppstår i opp mot 40.000 av dem som følge av kompetansemangel i alle ledd. Hovedårsakene til byggefeil er manglende kompetanse hos kunde, hos prosjekterende og hos utførende.  Samarbeid mellom fag er totalt fraværende. Det resulterer i feil fall til sluk, konstruksjonsløsninger og feil bruk av produkter. I Norge prosjekteres det minst mulig, og mest mulig overlates til montørene ute på byggeplassen. Det går svært ofte galt. Rørleggere har ingen lang tradisjon for å lese monteringsanvisninger. Mangel på kommunikasjon mellom de ulike aktørene på en byggeplass er også en stor utfordring, sa Grimsrud. Hvert år moderniseres om lag 200.000 våtrom i Norge, og vannskader oppstår i opp mot 40.000 av dem som følge av kompetansemangel i alle ledd. Mer samsnakk og samarbeid -Vi har dårlig tradisjon på å snakke sammen. Kravet til samordning er fraværende i regelverket og kvalitetssikring blir stort sett overlatt til de som utfører oppdraget. Norsk byggebransje benytter seg sjelden av sjekklister. Lister blir gjerne fyllt ut når dokumentasjon skal leveres byggherre. Slik kan det ikke fortsette, mente Grimsrud. Under samlingen i Finland inviterte FFV til et tettere faglig samarbeid. Grimsrud mener det er behov for et faglig forum der man kan diskutere seg fram til gode nordiske fellesløsninger for å få ned skadeprosenten. -Vi har mye felles byggeskikk, vi har en lang felles historie og vi har en rekke felles problemstillinger. Det nordiske fellesskapet er sterkt på en rekke norske byggeplasser i dag. Derfor bør vi sammen tenke nøye gjennom konstruksjonsløsninger, krav til produkter og ikke minst diskutere felles kompetansekrav, sa Grimsrud.