Asker tar kumsikring på alvor

6.august 2016 kom 200 års flommen til Asker. Bolighus ble fylt med kloakk etter at fremmedvann kom inn i det offentlige avløpssystemet. VA-ingeniør Ola Valved i Asker kommune mener hovedårsaken er stor lekkasje i kummene. Også mange nye kummer har lekkasjer.  Nå tar Asker kommune grep. Asker har over lang tid hatt sterkt fokus på kummer, og har under strømpeprosjekter utviklet metoder for tett løsninger gjennom kummene. Etter at kommunen rettet fokus mot kummene som en sentral del av ledningsnettet kom det for en dag at det var utført et slett arbeid ved etablering av plasstøpte bunner. Kummene lever og er i bevegelse slik at det da fort oppstår lekkasje. Dermed er det oppstått setningsskader med påfølgende lekkasjer, mener Valved. Tyske eksperter For å sikre at betongarbeider og sprøyting vil holde for strekkrefter, mener Valved det er nødvendig med armering mellom skjøtene i kummene. Dette for å sikre at de vil holde tett over tid. Kommunen har en klar målsetting om å rette opp skader i de offentlige kummene, og har sammen med Høytrykks-Vakta hentet inn ekspertise fra tyske Hermes Technologie. Selskapene har kommet fram med et armeringsnett av karbonfiber. Vi fikk være med på det første pilotprosjektet med den nye armeringen. I den aktuelle kummen ble det etablert en ny bunn og ei ny renne. Rundt rørene ble det lagt ekspanderende tetningsringer, og kumveggene ble belagt med spesialmørtel i en tykkelse på 1-1,5 cm. Den mineralbaserte mørtelen ble påført i flere runder, med vekselvis retning for best mulig resultat. Mørtelsprederen opererte med utrolige 5000 omdreininger i minuttet. Det var første gang i Norge at armeringsnettet av karbonfiber ble tatt i bruk for ytterligere forsterkning mot aggressivt avløpsvann, forklarer driftsleder Harald Strøm i Høytrykks-Vakta. Det er datterselskapet Tubogel Norge AS som har spesialisert seg på kumrenovering og lekkasjesøking. To alternativer Alternativet til denne metoden er rehabilitering med en glassfiberarmert kum som plasseres i eksisterende kum. Flere norske entreprenører har denne løsningen i sin verktøykasse. Driftsleder Harald Strøm mener en betongkum «puster». Ved fornying med glassfiber puster ikke kummen. Ved å benytte spesialmørtelen vil kommunen få «hel ved», og en kum med forventet levetid på 50 til 100 år, mener Strøm.  Rent formelt gjelder juridisk garanti pr i dag for fem år. Snitt-kostnaden for en totalrenovering av en kum vil ligge på om lag 40.000 kroner, men Asker kommune har foreløpig ikke startet forhandlinger med noen aktører for fornyelse av de kummene som nå må fornyes. Nødvendig investering Dette er en nødvendig investering, men vi vil vurdere de ulike alternativene. For oss er det viktig å få tettet bevegelsen mellom kumdelene, og da mener vi spesialmørtel med armeringsnett av karbonfiber er et svært interessant alternativ. Svært få kummer etablert før midten av 90-tallet holder tett i Asker i dag, mener sier Ola Valved. Høytrykks-Vakta og Tubogel Norge AS har renovert drøyt 200 kummer for Oslo kommune, og mener å ha høstet god erfaring fra dette arbeidet. En ekstra trygghet for framtidige kunder er at samtlige kummer i Oslo-prosjektet er tetthetsprøvd. Driftsleder Harald Strøm mener det nå er på høy tid at kummer blir prioritert på lik linje med ledningsfornyelse. Dårlig kvalitetssikring Kumarbeider har i mange år vært preget av et venstrehåndsarbeid og kvalitetssikringen av oppdragsgiver har heller ikke vært prioritert. Vår erfaring er at problemene i flere år er flyttet fra rørene til kummene. -Vi syns det er spennende å være med å bygge opp kompetanse i Asker, og med totalrenovering med spesialmørtel og armeringsnett av karbonfiber vet vi at pilotkummen i Asker vil holde i generasjoner. Høytrykks-Vakta kjører nå med fire team i Østlandsområdet og hvert team klarer i snitt fornying av to kummer på to dager. Strøm understreker likevel at ingen kummer er helt lik, og at det derfor er individuelle løsninger for hvert enkelt prosjekt. Tysk rapport Owen Sherman i Hermes Technologie er en nøkkelperson i opplæring av mannskaper med kumrehabilitering. Det er ingen fagutdanning på dette feltet, og da må vi benytte den best ekspertisen som finnes i Europa, sier Strøm, som også viser til en ekstern sakkyndig rapport fra tyske Fisccher Ingenieurtechnik som har vurdert den tyske mørtelmetoden fra Hermes. I den uavhengige rapporten blir det ifølge de statiske beregningene påvist en betydelig forbedring av belastningevne og en betydelig forlengelse av levetiden til betongkummer ved bruk av Hermes ERGELIT WW mørtel. For å oppnå denne forbedringen, må imidertid den gjenværende intakte veggtykkelsen i kummen måles og klargjøres for solid påførelse av mørtelen. Ved riktig påføring er det mulig å gjenopprette en optisk og statisk tilstand tilsvarende en ny kum, av de defekte kummene, heter det i rapporten.