Flom og overvann fortsatt til besvær?

Er det ingeniørene, kommunene, utbyggerne eller staten som har skylden når vannet flommer i byene? Er plankompetansen sterk nok i kommunene, eller har kommunene resignert overfor private utbyggere? Har politikerne en plan? Hvor store blir skadene i fremtiden, og hvem skal betale for dem: Forsikringsselskapene, kommunen, innbyggerne eller staten? Er det på tide å flytte utsatte tettsteder som Kvam i Gudbrandsdalen bort fra sitt nåværende sentrum? Klare meldinger fra klimaforsker Det var klimaforsker ved Meteorologisk Institutt, Anita Verpe Dyrrdal som etter en innledning om begrepet ekstrem-nedbør kom med klare meldinger til VA-ekspertene. -Når vi ikke er tilpasset dagens klima, hvordan skal vi da takle framtidens klima, spurte hun retorisk. Klimaforskning fram mot 2100 viser en økning på 18 prosent på årsnedbøren for hele landet. Rapporten «Klima i Norge» viser at styrtregn vil komme oftere, og økningen vil komme i alle årstider. Regnet vil også bli kraftigere. Vi har alt for få målestasjoner rundt om i landet for å danne oss et godt grunnlag av hva vi har i vente. Når vi skal jobbe med korttidsnedbør, det vil si store nedbørsmengder over en periode på inntil èn eller tre timer, trenger vi å se dette i et langsiktig perspektiv, slo hun fast. Hun ba VA-ekspertene ta til orde for en stor investering med tanke på framtida. Mange små tiltak -Det mest realistiske er å få lokalpolitikere til å investere i mange små tiltak med bedre vedlikehold, grønne løsninger med vannspeil, grønne tak og åpne bekker. Situasjonen blir ikke bedre med fortsatt manglende naturlig drenering og menneskeskapt drenering. der det meste enten er underdimensjonert eller dårlig vedlikeholdt, mente hun. Må snakke sammen -Det er nok nerdene som driver fram mye av det som skjer i vannbransjen. Nå må nerder fra ulike miljøer snakke sammen. Vi må se klimatilpasning i et videre perspektiv, og her kan mange ulike faggrupper bidra ut fra sitt ståsted. Det slo avdelingsdirektør Audun Rosland i klimaavdelingen i Miljødirektoratet fast. -Vår jobb er å hjelpe kommunene til å gjøre en best mulig jobb. Vi vet hva som kommer og vi må tilpasse oss konsekvensene, spesielt for infrastruktur, jordbruk og turisme. Alle har et sektoransvar. Det betyr at vi må samordne oss i de ulike forvaltningsnivåene, men det er kommunene som spiller hovedrollen, fordi de er førstelinje i klimatilpasningsarbeidet, sa Rosland. [caption id="attachment_3674" align="alignright" width="310"] Prosjektutvikler Tharan Fergus i Vann og avløpsetaten i Oslo kommune (t.h) og presidenten i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg, hadde klare meninger om nødvendigheten av samarbeid på tvers av faggrupper og etater for å håndtere kommende klimautfordringer og overvannsproblematikken i norske byer.[/caption] Penger til kommunene Prosjektutvikler Tharan Fergus fra Oslo VAV og Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg mente det var viktig at kommunene nå fikk økonomiske ressurser til å håndtere klimautfordringene og spesielt overvanns-problematikken. - Det er mange isolerte løsninger, men det mangler samhandling og kommunikasjon.  Vi må se på krav og gode rammebetingelser. Vi trenger kompetanse på en rekke områder ut over hydrologer og VA-eksperter.  Vi har mye klimadata, men vi har ikke funnet svaret på hvordan kommunene skal benytte seg av disse. Det må bli en sammenheng mellom festtaler og hva som skjer i virkeligheten. Klimafondet er styrket, og noen av midlene i dette fondet burde tilfalle kommunene som skal gjøre jobben, mente Tekna-presidenten.