https://admin.rin-norge.no/wp-content/uploads/2015/10/kjeldaas-Kopi-1.jpg

Gravefri rørfornying førstevalget i Bærum

avatarevuser
Oppdatert: 20 oktober 2015
Overingeniør Arild Rydh i prosjektenheten i Bærum kommune la i dag fram en del tekniske resultater fra testene som ble utført i Bærum kommunes regi i mai i år. Resultatene ble presentert under Norsk Vanns Fagdager på Gardermoen i dag. -Nå føler vi oss trygge på at vi har aktører i markedet som kan gi oss muligheten til å øke fornyingstakten fra 5000 meter til 15000 meter i året. Deler av vårt avløpsnett er i så dårlig forfatning at vi må ta et krafttak de nærmeste årene, og vi vet en rekke andre norske kommuner er i samme situasjon som oss. Derfor er det viktig at ledningseiere går sammen med rådgivere og entreprenører for å gi norsk infrastruktur det løftet vi så sårt trenger, sa Rydh. Senioren i prosjektenheten i Bærum kommune fikk full støtte av sine to juniorer i avdelingen, prosjektlederne Dan Gjerstad og Bjørn Pandum. Fem entreprenører De fem entreprenørselskapene NCC Construction AS, TT-teknikk AS, Olimb Rørfornying AS, Aarsleff AS og Kjeldaas AS utførte totalt 8 ulike strømperenoveringer med filtstrømper og glassfiber-foringer i en spesialkonstruert testrigg i Bærum. Testperioden gikk over sju dager, etterfulgt av omfattende kvalitetskontroller av det uavhengige   testlaboratoriet Norner. Totalt blir det gjennomført 100 ulike laboratorietester. Bærum kommune vil ikke gå i detalj på hvert enkelt testresultat knyttet opp mot de ulike entreprenørene, men slår fast at resultatene var noe bedre enn forventet.   Kommunen ønsker ingen nye runder i rettsapparatet for å rydde useriøse aktører av banen, slik tilfelle var for tre år siden. Ringstivhet det viktigste Det aller viktigste med denne testen var å få svar på at de ulike strømpeforingene på det norske markedet er sterke nok til å motstå utvendige krefter i bakken. Rørenes ringstivhet (styrke) og elastisitetsmodul er beskrivende for et materiales motstandsevne mot deformasjon. Et avløpsrør skal ikke «klappe sammen» etter at det er fornyet med en strømpeforing. Det skal tvert imot holde i flere generasjoner. Rydh mener ledningseiere bør kreve at entreprenører tar ut strømpe-prøver for testing av ringstivhet og E-modul. Kun på den måten kan ledningseieren kontrollere at levert produkt er i samsvar med det som er bestilt. Han mener bransjen også bør jobbe frem en norsk godkjenningsordning slik at ledningseiere blir tryggere på at entreprenørens mannskap har nødvendig kompetanse og at installasjonene tilfredsstiller høye krav til levetid. Jobben må gjøres skikkelig I utgangspunktet tyder alt på at de ulike strømpe-produktene som er på det norske markedet er av god kvalitet. Sikkerheten for at entreprenøren har godt nok utstyr, et mannskap som behersker hele installasjonsprosessen og kjenner det norske avløpssystemet, er antakeligvis det viktigste grunnlaget for et godt sluttresultat.  Flertallet av de norske entreprenørene har denne kompetansen, mener prosjektlederne i Bærum kommune. Entreprenørene innfridde Selv om testresultatene viste til dels store variasjoner i de målte ringstivhetsverdiene, er konklusjonen at de fleste resultatene innfridde kravene som Bærum kommune stiller. Nå mener prosjektets rådgiver, VA-ingeniør Kristin Hamre i VA teknikk AS, at Norge trenger nye retningslinjer for strømperenovering.  Bærum kommune har nå et godt grunnlag for å lede an i dette arbeidet, mener Hamre. -Fram til i dag har kommuner og rådgivere primært stolt på entreprenørenes framlegg i sine tilbud, basert på bestillerens krav i forespørselen. Det har blitt lite diskusjoner om produktkvalitet i det enkelte prosjekt. Gjennom denne satsingen har vi kommet tettere på den enkelte entreprenør, og da er det mye enklere å diskutere seg frem til kvalitetskrav og forbedringer. Dette er også avgjørende for at bestillere og byggeledere skal bli bedre på denne type ledningsfornyelse. Vi kan ikke hevde at alle utfordringer er løst, men vi kan håpe på en større åpenhet i bransjen, til beste for NoDigs framtid i Norge, sier Hamre i sin kommentar. Prosjektleder Dan Gjerstad mener det er positivt at også entreprenørene har gjort nye og nyttige erfaringer som følge av Bærumstesten. Entreprenørene har fått enda bedre kunnskap om sine egne produkter og metoder i møte med de utfordringene de måtte forholde seg til under testene, mener Gjerstad.