Historien om RIN

Rørinspeksjon – Norge (RIN) fyller 20 år i 2014. En herlig alder, hvor man har passert ungdommen med de mange «brusende» opplevelser, og står foran det voksne liv med «opprørt hav». Kanskje blir det giftemål snart, for det er flere interessante partnere der ute. Og hva skal man jobbe med i det voksne liv? Joda, det ligger minst 250.000 kilometer vann- og avløpsledninger der ute, som skriker etter hjelp. Dette blir et interessant liv!

Av Arve Hansen

RINs historiske utvikling

De første video-opptak innvendig i norske avløpsrør skjedde i begynnelsen av 1960-årene. Svart-/hvitt-opptak, stort utstyr og variabel bilde-kvalitet er noe av karakteristikkene på datidens inspeksjon. I den første perioden ble det også eksperimentert med foto-apparat som ble trukket gjennom rørene med et bilde hvert 15. sekund. Opptak med Super8mm-film ble også forsøkt, men ulempen med disse metodene var selvfølgelig at resultatet ikke ble kjent før bilder og film var fremkalt, kanskje etter et par uker. Med toalett-papir på linsa underveis ble det svart, og nytt opptak måtte kjøres.

Etter hvert ble inspeksjon med videokamera den enerådende inspeksjonsformen. Allerede i 1972 gikk Oslo Vann- og Kloakkvesen til innkjøp av det første selvgående kamera i Norge. Kameravogna hadde utvendig kjedeframtrekk, og dagens operatører kaller hele greia et «bæleverk».

Da rørinspeksjon ble mer tatt i bruk, økte også behovet for bedre rapportering. Den første standardisering av resultatfortolkning i Norge ble utgitt som PTV-rapport i 1979, i regi av NTNF – Prosjekt Transport av Vann. Publikasjonen PTV 6 ble utarbeidet av Østlandskonsult as, under styring av et prosjektråd bestående av B. Helland (OVK), M. Tolsrød (Rør- og Kulvertinspeksjon as) og W. Wasteson (E. Koch as). I 1981 kom en oppfølger, PTV 17, hvor det hovedsakelig ble lagt vekt på et standard rapporteringssystem for alle som utfører inspeksjon av avløpsrør. Allerede den gang ble det lagt opp til EDB-lagring av data.

I 1980-årene skjedde en eventyrlig utstyrsutvikling. Kommuner tok mer og mer i bruk rørinspeksjon. Etter hvert utviklet det seg både private og kommunale operatører. Behovet for et eget forum for denne spesielle faggruppen ble stadig større. Og i 1993 tok Steinar Nilo (OVA) og Halvor Kiese (Intervision as) initiativet til det vi i dag kjenner som «Rørinspeksjon – Norge».

Spleiselag og stiftelse

I 1994 ble det organisert et spleiselag med 7 kommuner og 8 private firma, som tok ansvaret for et formalisert samarbeid. Formelt sett ble «Rørinspeksjon – Norge» stiftet i Oslo 6. februar 1995, som en interessegruppe med egne vedtekter. Oversikt over «spleiselaget» med front-figurene:

«Spleiselaget» anno 1994:

Kommuner:

Private firma:

Bergen kommune v/ Thore Mork Eivind Koch as v/ Mette Whist
Bærum kommune v/ Kristian Andersen Intervision as v/ Halvor Kiese
Drammen kommune v/ Håkon Myhrvold Kristian Olimb as v/ Peer Chr. Nordby
Oslo kommune v/ Steinar Nilo Ringerike Septikservice as v/ Torkild Johnsrud
Porsgrunn kommune v/ Torbjørn Krogstad Rørl.mester Stølsvik as v/ Tor Jan Stølsvik
Trondheim kommune v/ Harald Myhre Søgne Rørservice as v/ Jens Kristensen
Voss kommune v/ Svein Rivenes T. Hansen Rørinspeksjon as v/ Morten Trevland
VA teknikk as v/ Arve Hansen

 

Den første kontakt med NORVAR

For å sikre interessegruppens utvikling, knyttet man seg til NORVAR v/ Faggruppe VA-ledningsnett i 1995. Da stifter vi for første gang kontakten med Hans Jørgen Haugen. RIN får nå et institusjonelt preg, med bransjetilhørighet og fremstår i VA-markedet som en enda mer seriøs aktør.

RIN-logo

RIN-logoen ble født i 1995, og i vedtaket heter det: «For økt profilering av RIN i markedet, skal foreningen ha en logo i fargene gul og grønn. Et solid varemerke er viktig profilering på inspeksjonsbiler, rapporter og video-kassetter». Logoen ble produsert av grafisk designer Vidar Andersen, Drammen. Logo ble registrert som Mønsterbeskyttet Varemerke 24. september 1998.

Nordisk samarbeid

Utover på 1990-tallet etablerte man uformell kontakt med søsterorganisasjonene STVF i Sverige og DTVK i Danmark. Det ble gjort forsøk på formalisering av samarbeidet, men ingen av landene følte at tiden var inne for dette. Sakset fra et møte: «Landene har utviklet seg i forskjellige retninger. Det er flere likhetstrekk i inspeksjonsformer, rapportering, opplæring og datalagring, men ytterligere samordning i de nordiske land synes foreløpig ikke aktuelt».

Operatørkursene starter

Det første Operatørkurset ble arrangert 22. – 25. november 1994 med 32 deltakere / forelesere. Læremateriell var grunnlaget til den kommende Veileder og Rapporterings-håndboka. Kanskje ikke all verdens, og Wangberg Larsen sen. fra Aalesund var oppriktig forbannet på at han måtte betale for et kurs som ennå ikke var ferdig utviklet. Men det ble i hvert fall lagt et solid grunnlag for den videre kursvirksomhet. Operatørbevis nr. 1 i Norge ble utstedt til Bjørn Langbråten (Kristian Olimb as). Det skulle ta 3 ½ år før Operatørbevis nr. 100 ble utdelt, og det tilhører Morten Bakken (Oslo komm.). Det var lange diskusjon om kursets varighet. Kommunene mente at 2 dager måtte være nok, spesielt med tanke på de private firmaene som måtte sette operatører på skolebenken og tape verdifull arbeidstid. Men de private firmaene gikk foran og hevdet at denne opplæringen ville være så vidt viktig, at kursets varighet må være 4 dager, og det har det vært siden.

Den første Veileder

«Veileder – Rørinspeksjon av avløpsledninger» ble utgitt som NORVAR-rapport nr. 54 i 1995. Veilederen ble utarbeidet av Øistein Torgersen (Norsk Rørsenter as) og Arve Hansen (VA teknikk as) på oppdrag for Næringssjefen i Akershus v/ Miljøvernavdelingen og NHO – Oslo og Akershus. Målet var å bedre kvalitet på rørinspeksjon og få til en mer ensartet rapportering. Av innholdet kan nevnes:

  • 7 punkt for god rørinspeksjon. Allerede her dukker nøyaktighetskravet på observasjoner opp med ±0,5 meter.
  • Bestillingsskjema. Her skal bestilleren styres gjennom avkryssinger, slik at operatøren bevisstgjøres i inspeksjonsoppgaven.
  • Rapport-ark. En forbedring av den rapport PTV 17 anbefalte. Nå fikk man også med graderinger for korrosjon / slitasje, hindring og forandring i retning, dimensjon og materiale.

Den første Rapporteringshåndboka

I løpet av 1995 kom også «Rapporteringshåndboken – Standarddefinisjoner» (NORVAR-Publikasjon 50/1995). Denne ble utarbeidet som et spleiselag mellom kommuner og private firma i RIN, med VA teknikk as som sekretariat. Norges Forskningsråd bidro med KOMTEK-midler. Målet var å forenkle antall observasjoner og graderinger fra PTV 17. Nå fikk man 16 konkrete observasjoner, som skulle rapporteres med grad 1 – 4, hvor 1 var ubetydelig og 4 en «versting».

Kommunene begynte å stille krav

I 1996 ble kommunene oppfordret til å stille krav i sine anbudsbeskrivelser. RIN markedsførte følgende forslag til hele kommune-Norge, og Porsgrunn var den første kommunen som tok inn disse kravene:

  • Rørinspeksjon skal kun utføres av firma hvor utførende personell har gjennomgått Operatørkurs i rørinspeksjon, og i tillegg kan dokumentere erfaring fra utførte inspeksjoner. Ref. NORVAR-rapport nr. 54 i 1995.
  • Rapporteringen skal være i henhold til «Rapporteringshåndbok for rørinspeksjon av avløpsledninger» (NORVAR-Publikasjon 50/1995) utarbeidet av RIN.
  • Rapporten skal også foreligge på diskett for direkte innlasting i Ingeniørvesenets vann- og avløpsregister Gemini-VA.

Rørinspeksjon som planleggingsverktøy

Etter hvert ble det mye data å ta vare på, og systematisk rørinspeksjon ga god informasjon om avløpsledningenes kvalitet. Dette var opplysninger planleggere kunne benytte som verktøy i fornyelsesplanleggingen. Dermed ble den første Dataflytrapporten gitt ut som NORVAR-rapport nr. 76 i 1997. Et spleiselag mellom kommunene Oslo, Drammen og Trondheim, foruten bidrag også fra Kommunal Opplæring. Rapporten ble utarbeidet av Elisabeth Syversen (FREVAR), Olav Nilssen (Trondheim komm.) og Arve Hansen (VA teknikk as). Prinsippet er at hver gradering for alle registrerte observasjoner, feil og skader multipliseres med et vekttall og summeres for hvert kumstrekk. Deretter divideres summen med kumstrekkets lengde, og hvert kumstrekk får sin rørtilstand. Man trodde da at tiden var inne for Brukerkurs, og gi planleggere innsyn i det nye planleggingsverktøyet. Brukerkurs ble arrangert i Trondheim, Oslo og Stavanger. Men alle var enige: «RIN var forut for sin tid – Interessen og deltakelsen var ikke som forventet».

10 års jubileum på Hurtigruta

14. – 15. mars 2004 feiret RIN sitt 10 års jubileum om bord på M/S Midnatsol. Turen gikk fra Bodø til Tromsø. Årsmøtet ble arrangert over Vestfjorden, og når Lofot-veggen dukket opp kunne de 34 deltakerne gå i gang med faglige diskusjoner og et fantastisk sosialt opplegg. Deltakeravgiften var 5.000 kroner pr. person, så her fikk man mye for penga; både natur og «masse stoff for fagidioter».

RIN jobber internasjonalt

Når Europa-standarden NS-EN 13508-2 for rørinspeksjon av hovedavløpsledninger og renoverte ledninger ble presentert, ble det fart i det nordiske samarbeidet. Nå måtte Norge jobbe sammen med Danmark, Sverige og Finland, for å sikre de nordiske landenes graderingssystem for observasjoner. Norge stilte med Steinar Nilo (Oslo kommune), Erik Bøhleng (NORVAR) og Hans Jørgen Haugen (VA teknikk as). De kjempet fram et nasjonalt tillegg til Europa-standarden, under ledelse av Bo Laden (Aalborg kommune) i 2005.

VirksomhetslederVA i Skien kommune, Finn Jenssen, er styreleder i RIN i jubileumsåret

VirksomhetslederVA i Skien kommune, Finn Jenssen, er styreleder i RIN i jubileumsåret

Tiden har gått – RIN er 20 år

Pr. 31.12.2013 har RIN 104 medlemmer og har hatt ca. 1.000 deltakere på sine forskjellige kurs. Medlemsmassen omfatter 23 kommuner / interkommunale selskap og 81 private firma. Samarbeidet mellom ledningseiere og private aktører har vist seg å være veldig positivt, og de private firma omfatter både utførende, utstyrsleverandører og rådgivere. Opplæringen har i alle år stått sentralt, og pr. i dag er det utstedt 668 Operatørbevis; 400 stk. i rørinspeksjon, 212 stk. i avløpsspyling og 56 stk. i lekkasjesøking. Ledningsnettet trenger flere «hjelpere», men nå er det i hvert fall en solid gjeng spesialister over hele Norge.

De siste 10 årene har RIN utviklet seg enormt. Operatørene har økt sin kunnskap, utstyrsutviklingen har vært betydelig og rapportering av rørtilstanden forbedres hvert år. Så i jubileumsåret 2014 kan man kalle RIN «Foreningen for kontroll av nye og gamle rørsystem». Det startet med rørinspeksjon, og snart ble spyling av avløpsnettet også sett på som et viktig fagfelt. Etter hvert fikk man egen faggruppe også for trykk-/tetthetsprøving og desinfeksjon av vannledninger. Den ferskeste faggruppen, «Trasésøk og lekkasjekontroll», har hatt en formidabel utvikling de siste år. Og endelig har man kommet i gang med økt fokus på stikkledninger, hvor det høsten 2014 starter Operatørkurs også for dette fagfeltet.

«RIN-Rapporter» utgitt i perioden:

  • «Rørinspeksjon av avløpsledninger – Veileder» (NORVAR 54/1995.
  • «Rørinspeksjon i avløpsledninger – Rapporteringshåndbok» (NORVAR 50/1995).
  • «Dataflyt – Vektingsmodell» (NORVAR 76/1997).
  • «Rørinspeksjon med videokamera – Veiledning / Rapportering» (NORVAR 83 1998).
  • «Rørinspeksjon med videokamera av avløpsledninger» (VA-/Miljø-blad 51/2001).
  • «Rørinspeksjon i vannledninger – Veiledning / Rapportering» (NORVAR 129/2003).
  • «Inspeksjonsmanual for avløpssystem – Ledninger» (NORVAR 145/2005).
  • «Dataflyt – Klassifisering av avløpsledninger» (NORVAR 150/2007).
  • «Kumsikkerhet – Kravspesifikasjon for prefabrikkerte vannkummer» (Ferdigstilles 2014).
  • «Håndbok for rørinspeksjon av avløpsledninger i og utenfor bygninger» (Oversatt fra svensk utgave – Ferdigstilles i 2014).
  • «Stikkledningsboka – Kvalitetskontroll av stikkledninger, bunnledninger og innvendig røropplegg (Ferdigstilles 2014).

 

Lykke til videre, … alle sammen

Med organisasjonsnr. 893 807 802 i Brønnøysundregisteret (Reg. 17. mars 2009), kan RIN starte på de neste 20 år. Det vil være et klart mål å øke medlemsmassen, ikke minst blant ledningseierne. Og her må planleggere av driftsoppgaver og ledningsfornyelse engasjere seg. Det er de som forvalter det enorme ledningsnettet, det er de som har behov for tilstandsvurdering av eldre ledninger og det er de som skal sørge for at nyanlegg prosjekteres og bygges for minst 100 års levetid. Når de rådgivende ingeniører står for mesteparten av prosjekteringen av nytt ledningsanlegg, har de også svært mye å lære av samtlige RIN-medlemmer; konsulentene må engasjere seg, hvis de skal henge med på utviklingen.

Alle gamle og nye RIN-medlemmer ønskes god tur på den videre reisen; det er mer enn nok å ta fatt i, og dere gjør en svært viktig jobb for kanskje den viktigste infrastrukturen i Norge – VA-ledningsnettet. På «plattformen» RIN har vi et formidabelt engasjement, som gir kunnskap, mening og inspirasjon.