Ikke sannheten i vannglasset

Geelmuydens påstander i Aftenposten 12. oktober og i Aktuelt på NRK2 samme kveld kan ikke bli stående uimotsagt som noen «sannhet» om hva folk drikker når de fyller glasset sitt med vann fra springen. Her kommer derfor noen fakta om norsk drikkevann. God vannkvalitet I Norge drikker vi vann fra springen, tar oss en dusj og spyler ned i toalettet med den største selvfølge. Grunnen til at vi kan gjøre det, er at vannkvaliteten til forbruker aldri har vært så god som nå i Norge. Vannverkene analyserer vannprøver før og etter vannbehandlingen samt ute hos abonnenter etter omfattende prøvetakingsprogrammer som Mattilsynet godkjenner som drikkevannsmyndighet. Resultatene for siste år (SSB, KOSTRA 2014) viser at vannverkene leverer drikkevann av god kvalitet ut til forbruker, og at 99,3 % av befolkningen som får vann fra kommunalt eide vannverk fikk vann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet gjennom hele året. Det er solide resultater i et europeisk perspektiv, for ikke å snakke om det globale perspektivet. Det er imidlertid lite kunnskap om kvaliteten på vannet for de om lag 600.000 innbyggere som har sin vannforsyning fra små, private anlegg som ikke er godkjenningspliktige, og det er behov for mer kunnskap på dette feltet. Sykedager – stor usikkerhet I intervjuet med Aktuelt på NRK2 hevdet Geelmuyden at drikkevannet forårsaker 750.000 til 1 million tarminfeksjoner årlig, med henvisning til Folkehelseinstituttet. En nyere kilde er forslag til statsbudsjett 2016 for Helse- og omsorgsdepartementet, der det ifølge Folkehelseinstituttets estimater anslås at dårlig ledningsnett og mangelfull rensing av drikkevannet kan føre til mellom 225.000 og 400.000 tapte arbeidsdager per år. Folkehelseinstituttets anslag er imidlertid basert på utenlandske studier og er både usikre og omdiskuterte. Mer sikker statistikk fra Folkehelseinstituttet fremgår av forslaget til statsbudsjett 2016 for Justisdepartementet. Det vises der til at det i perioden 1988 til 2014 ble registrert 104 varsler om mistenkte eller bekreftede vannbårne sykdomsutbrudd i Norge, med totalt 20.000 syke i løpet av disse 27 årene. Behov for investeringer Geelmuyden har rett når han peker på at vi har utfordringer med ledningsnettet for vann og avløp, men det gis en unyansert beskrivelse av risiko. Normalt vil vanntrykket inne i ledningene sikre at det kun kan renne rent vann ut og ikke trenge forurenset vann inn. Ved reparasjoner av ledningsnettet eller ved uforutsette hendelser som gir risiko for innsug av forurenset vann i ledningene, skal de berørte varsles. Det er imidlertid et behov for å doble fornyelsestakten for vann- og avløpsledningene i Norge i forhold til dagens utskiftningstakt, slik at vi kan sikre den gode vannkvaliteten i årene fremover. I Norsk Vanns rapport «Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren» er det estimert et investeringsbehov på 490 mrd. kr frem til 2030, for å fornye ledningsnettet, takle stadig mer ekstreme nedbørmengder, øke sikkerheten m.m. Det er en stor jobb som vannbransjen er i gang med, der vi ønsker velkommen engasjement fra politikere, presse, myndigheter og andre. Men engasjement og debatt må være mest mulig faktabasert. Bedre enn flaskevann Geelmuyden nevner i Aftenposten-intervjuet at han likevel fortrekker vann fra springen fremfor flaskevann. Det er det gode grunner til å gjøre. Gjentatte tester av kvalitet og smak viser at vannet i springen er minst like bra som flaskevann. Og dessuten koster vann på flaske 1000 ganger mer enn vannet i springen. En gjennomsnittlig husstand betaler i 2015 kun 8700 kr samlet for vann og avløp (inkl. mva), dvs. 24 kr døgnet. Vann- og avløpsgebyret må økes i årene fremover i mange kommuner, for å få finansiert nødvendige forbedringstiltak og unngå å overlate en stor regning til barn og barnebarn. Og mens vi som samfunn må brette opp ermene og ta et krafttak for å forbedre infrastrukturen for vann og avløp i årene fremover, kan vi samtidig nyte det gode drikkevannet i springen. Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen