Kan lett bli handlingslammet

Oppgavene er så formidable at vi kan bli handlingslammet, sier lederen for kundeservice i Vann- og avløpsetaten i Tromsø kommune, Arne Christian Vangdal. Han sikter til at deler av det norske ledningsnettet er i forfall.
Norsk Vann reagerer positivt på Folkehelseinstituttets fokus på gammelt ledningsnett, og at mennesker med dårlig immunforsvar kan bli alvorlig syke av infisert drikkevann. Konstituert direktør i Norsk Vann, Yngve Wold, mener Folkehelseinstituttet ikke har gjort noe forsøk på å dramatisere, men å påpeke et faktum, nemlig at deler av norsk ledningsnett er i forfall. - Vi er alle klar over investeringsbehovet, men det store spørsmålet er hva vi gjør med det, sier lederen for kunderservice i Vann- og avløpsetaten i Tromsø kommune, Arne Christian Vangdal.  Han er én av 160 deltakere på Norsk Vanns fagtreff på Gardermoen denne uka. - Her trenger vi noen som virkelig henger over oss både med pisk og gulrøtter. Nå er vi i ferd med å bevege oss inn i en situasjon der oppgavene er så formidable at vi blir handlingslammet. Derfor må vi få en ny sektorlov på plass og ett departement som har det overordnede ansvaret, sier han. Store utfordringer  - Vi ser at det er en stor utfordring med innlekkasje av kloakkvann i vannledninger i forbindelse med undertrykk og ledningsbrudd. Det er viktig å få fram at norske kommuner har en beredskapsrutine for hvordan trykkløshet skal løses i forbindelse med reparasjoner på vannledningsnettet. Ved uønskede hendelser i form av ledningsbrudd vil det oppstå undertrykk, og da er det viktig å få ordnet opp i dette så raskt som mulig. Kommunene har også rutiner for publikumsvarsling dersom de ser at det er en risiko-situasjon. Dette er en del av kommunenes ansvar i henhold til drikkevannsforskrift og leveringskrav, understreker Wold.   Ledningsbrudd hver eneste dag Arne Christian Vangdal mener også det er positivt at Folkehelseinstituttet kommer med dette utspillet. - Brudd på ledningsnett skjer hver eneste dag flere steder rundt om i landet, og da oppstår faren for innlekking av kloakk i drikkevannet.  Når Folkehelseinstituttet henviser til offisielle rapporter som tilsier 3.800 tilfeller av ledningsbrudd og lekkasjer i 2016, mener Vangdal at dette tallet er alt for lavt. - Her er det store mørketall ute og går. Hovedutfordringen er jo at vi ikke vet nøyaktig tilstanden på ledningsnettet vårt, sier han. Bransjen må fornye seg Direktør i Hias IKS og nestleder i Norsk Vanns styre, Morten Finborud, er ikke overrasket over at enkelte kan bli syke av å drikke forurenset vann. - Med en innlekkingsprosent på 40 har vi store utfordringer, innrømmer han. - Våre danske naboer kan ikke overstige lekkasjeprosent høyere enn 10 før de blir ilagt en bot. Topografien i Norge og Danmark er vidt forskjellig, men det er ingen tvil om at vi må øke innsatsen på ledningsfornyelse betydelig. I dag har norsk vannbransje ulik praksis og tilnærming rundt et felles lovverk og EUs vanndirektiv. Derfor er det mye ulik kvalitet rundt om i landet både når det gjelder vann og avløp. Personlig mener jeg bransjen gjennom alternativ organisering og ved å ha et sterkere fokus på innovasjon og utvikling kan gjøre betydelige framskritt selv. Vi må ta i bruk smartere teknologi samarbeide bedre på tvers av etater og kommunegrenser. På avløpssiden kan vi utnytte ressursene langt bedre også hente inn betydelige inntekter som vi kan bruke til videre utvikling, mener Finborud. Hele artikkelen kan du lese i Byggfakta her