Må unngå «Petter Smart løsninger»

Det sier rådgivende ingeniør i Cowi AS, Tom A. Karlsen. Han har vært en viktig bidragsyter i RIN-prosjektet med å utarbeide en Kravspesifikasjon for prefabrikkerte vannkummer i Norge. Kravspesifikasjon omfatter dimensjonsspekteret fra og med DN 100 til og med DN 400.  Rørdimensjoner utenfor dette dimensjonsspekteret skal dimensjoneres og prosjekteres i hvert enkelt tilfelle. Karlsen understreker at spesifikasjonen også fremhever at kummen er en systemløsning som består av mange komponenter, involverer flere aktører samt lokale geotekniske forhold. Ingen løsning er sterkere enn det svakeste ledd. Målet med Kravspesifikasjonen er "null toleranse" med hensyn på ulykker, sier han. Bakgrunnen for spesifikasjonen var at flere RIN-operatører, som utfører trykkprøving av nye vannledningsanlegg, hadde opplevd forskyvninger av armatur i nye vannkummer under trykkprøving. Når dette temaet ble satt på dagsorden, kunne både ledningseiere og entreprenører rapportere om tilsvarende uheldige episoder. Det var eksempler på feilmontering av prefabrikkerte løsninger og feil montering av ventiler, armatur og forankringsløsning i vannkummer under grøfteutførelsen. Det har også blitt presentert flere eksempler på mangelfull prosjektering, hvor forankringsløsninger i vannkummer overlates til kumleverandøren. Vannkummer er en arbeidsplass for flere aktører, både ledningseieres mannskap, engasjerte entreprenører og operatører som jobber med kvalitetskontroll av vannledninger. Med personell-sikkerhet i fokus, har det vært stort engasjement for å utarbeide en kravspesifikasjon for prefabrikkerte vannkummer. På denne bakgrunnen har vi stilt Karlsen fem sentrale spørsmål: Hvorfor har det vært nødvendig å rydde opp i de forskjellige prefabrikkerte kummer som har vært på markedet i flere år? -Man har opplevd tilfeller av ulykker og nesten ulykker. Det har vært uklare ansvarsforhold mellom aktørene og i mange tilfeller mangelfulle spesifikasjoner fra byggherrer og rådgivere. Hva har vært problemet, og hvilken betydning får Kravspesifikasjonen for nye kummer? -Vi har erfart i praksis at det i flere tilfeller ikke er tatt hensyn til eller forstått hvor store krefter som virker i en vannkum. Tegningene og beskrivelsene som er kommet fra rådgiverne har ikke hatt tilstrekkelige opplysninger til at de kunne danne grunnlag for produksjon. Dette har resultert i forskyvninger av rør og rørdeler i kummen f.eks. i forbindelse med trykkprøving. En kravspesifikasjon vil gi alle nødvendige opplysninger for å kunne produsere en 100 % sikker kum så lenge driftstrykket ikke overstiger 16 bar. Når kan man regne med at kommunene stiller krav i henhold til Kravspesifikasjonen? -Erfaringsmessig tar det tid å innarbeide en ny kravspesifikasjon. Dette avhenger av "markedsføring" og informasjon generelt. Ved artikler i tidsskrifter, opplæring på skoler og kurs vil tiden kunne reduseres. Personlig antar jeg Kravspesifikasjonen er godt innarbeidet i løpet av 3 til 5 år i de aller fleste kommuner. Rådgiverne vil ha en sentral rolle ved implementeringen.  Har den nye Kravspesifikasjonen noen kostnadsmessig betydning, i så fall hvilke? -Du vil betale for en kvalitetsøkning. Kostnadsøkningen vil bli liten sammenliknet med den økte sikkerheten. Samfunnsmessig vil dette være en meget god investering.  Vil Kravspesifikasjonen medføre økt krav til kum-prosjektering? -Det blir enklere å prosjektere en kum, da den blir mer standardisert og du får opplysninger om hvordan den skal utformes og hva man skal ta hensyn til. Håpet er at man skal unngå "Petter Smart løsninger" som gjør ansvarsforholdene uklare, sier Tom A. Karlsen til slutt.