Mattilsynet forlanger mer nye rør

RIN rapporterte under Fagdagene i Trondheim i januar det samme budskapet. Der var  underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet tydelig på at oppgradering av gammelt og dårlig ledningsnett nå må skyte fart. Helse- og omsorgsdepartementet mener 40 prosent av ledningsnettet må oppgraderes de neste 20 årene, men møter betydelig motstand i vannbransjen for denne målsettingen. Tveitan sa for åpen mikrofon at han registrerte en uvilje i deler av bransjen til fornying. – Jeg hører at vi har så mye vann at vi kan sløse med drøyt 30 prosent av det som produseres. Dette er en argumentasjon jeg har lite til overs for, sa Tveitan – Med klimaendringer og mye overvann kan fremmedvannet lett komme inn også i drikkevannsledningene. De som protesterer mot vår målsetting om to prosent leningsfornyelse i året undervurderer muligheten for at innlekking av fremmedvann blir en helserisiko, slo Tveitan fast. Det er Mattilsynets årsrapport som nå fører til store medieoppslag i pressen.  Rapporten bekrefter tilstanden som kom fram i Rådgivende Ingeniører Forenings «State of the Nation» i 2015, og som vannbransjen tar på alvor.

– Det er på høy tid at befolkningen i Norge blir kjent med de utfordringer vi arbeider med til daglig, sier CEO i Olimb Group, CC Sibbern. Han sitter også i styret i Scandinavian Society for Trenchless Technology (SSTT), som har dette temaet på sin dagsorden i hvert eneste styremøte. Som NoDig-entreprenør mener han ledningsnettet kan fornyes med svært miljøvennlige metoder og i et tempo som er langt høyere enn i dag. De fleste NoDig-entreprenørene i Norge har ledig kapasitet, men det er mangel på kompetanse om gravefrie metoder blant rådgivende ingeniører og prosjektledere i kommunene, mener Sibbern.Derfor har SSTT en målsetting om å få alle kommuner i Norge og Sverige til å vurdere gravefritt for å øke fornyingstakten. Gravefrie metoder er både kostnadsbesparende og miljøvennlig, og når Mattilsynet nå er med i koret som roper et varsko er det viktig at dette blir tatt på alvor, sier Sibbern. – Fortsetter vi i den takten vi har nå, tar det 160 år å fornye alle rørene. Det tåler vi ikke, sier tilsynsdirektør Harald Gjein til Aftenposten. I rapporten slår han fast at drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel. For å sikre at flest mennesker får tilstrekkelige mengder trygt drikkevann er det viktig at; • vannverkene følger kravene i regelverket • hele ledningsnettet er i tilstrekkelig god stand slik at vannet ikke blir forurenset • kommunene, fylkeskommunene og andre aktører tar hensyn til drikkevannsforsyningene i sine planer, slik at råvannet holdes så rent som mulig • kvaliteten på dataene som viser drikkevannskvaliteten i Norge er så god som mulig, og at disse formidles til alle som kan ha nytte av dataene • vannverkene informerer forbrukerne om tilstanden på det drikkevannet de får Antall tilsyn med drikkevannsanlegg varierer noe fra år til annet. I 2015 ble det gjennomført 1 446 tilsyn av drikkevannsanlegg i Norge, noe som er et noe lavt antall sammenholdt med 2014 med 1 724 tilsyn. Den visuelle kvaliteten, målt som farge, har blitt merkbart bedre etter år 2010. – Vi har derimot lite data som beskriver sammenhengen mellom dårlig drikkevann og sykdomstilfeller. Det er satt konkrete mål for å sikre tilstrekkelige mengder trygt drikkevann til alle. Mye av det vi har gjort på drikkevannsområdet i 2015 er en oppfølging av dette arbeidet. Vi ferdigstilte et utkast til ny drikkevannsforskrift for høring i 2015, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet. Utkastet til ny drikkevannsforskrift er utformet for å gjøre kravene til vannverkene tydeligere, heter det i rapporten. Direktør Gjein slår fast at ledningsnettet i Norge er generelt i for dårlig stand. – Det ferdig rensede drikkevannet fraktes i rørledninger fram til forbrukerne. I blant vil det oppstå undertrykk i disse rørene. Hvis rørene ikke er tette kan forurensninger bli sugd inn til det rene drikkevannet. Vannverkene rapporterer årlig vedlikehold på ledningsnettet. Tallene fra 2014 viser at utskiftingsgraden fortsatt er for lav. Dette skyldes kostnadene som er forbundet med denne utskiftningen. Det er en lang vei å gå før vi har et tilfredsstillende ledningsnett for drikkevannet i Norge, mener Gjein. Mattilsynet mener drikkevannshensynet ofte blir glemt i kommunale og fylkeskommunale planer.– Mattilsynet har deltatt i det forebyggende arbeidet etter vannforskriften, for å bidra til rene råvannskilder. I enkelte regioner har vi også deltatt aktivt i kommunale prosesser etter plan- og bygningsloven, for å ivareta drikkevannshensynet. Vi ser at drikkevannshensynet i mange tilfeller blir glemt, eller vurdert for sent i prosessen. Mattilsynet skal derfor prioritere tilsyn med drikkevann og følge opp manglende etterlevelse av regelverket ved å benytte virkemidlene som er nødvendige for å trygge vannkvaliteten, selv om pålegg om for eksempel oppgradering av ledningsnettet kan påføre kommuner og deres innbyggere betydelige kostnader. Arbeidet med å styrke kommunenes planarbeid etter plan- og bygningsloven, slik at drikkevannshensynet skal bli ivaretatt fortsetter i 2016. Vi skal også se spesielt på hvordan vannverkene beskytter inntaket i råvannskilder. Vi skal fortsatt følge opp vannverkenes innrapportering, og bidra til at dataene blir kvalitetssikret. I 2016 skal vi gjennomføre et tilsynsprosjekt rettet mot vannverkenes beredskap. Målet er at alle vannverkene har aktive beredskapsplaner som fungerer når det er behov for dem, heter det til slutt i rapporten.