Mange byer utnytter vannets muligheter ved å etablere grønne lunger. Når de store skybruddene kommer er likevel vannet en stor utfordring. Derfor må man også ha et tydelig fokus på vedlikehold og økonomi, og samarbeid mellom ulike offentlige etater er svært viktig når vannet kommer i strie strømmer.

150 millimeter på et par timer

København opplevde et monsterregn i juli 2011, der det falt 150 millimeter på et par timer.  Dette regnet kostet byen nærmere 6 milliarder kroner. Begrepet monsterregn kom som en følge av dette enorme regnskyllet. De som ønsker å studere regnvannshåndtering bør reise til Singapore eller Las Vegas,- to byer som har store utfordringer og som har tatt utfordringene på alvor. Singapore har etablert en rekke spennende og kreative installasjoner som håndterer regnvann.

Vannets grunnlov

Danskene har etablert det de kaller «Vannets grunnlov», der regnvann blir betegnet som en positiv ressurs.  Kommunene må benytte mest mulig regnvann så hurtig som mulig. Dette reduserer forurensningen.  Hager, parker og parkeringsplasser må utformes på en måte som gjør at vannet kan bli en ressurs.  Det handler om en kombinasjon av fordrøyning og infiltrasjon. En av de aller beste måtene er å etablere et såkalt «vannstrøk», det vil si et område som kan absorbere mest mulig vann, og samtidig ha en positiv funksjon for økt livskvalitet i en by eller tettbygd strøk. Det finnes utrolig mange ulike byer, men de byer som legger vekt på grønne lunger har et stort fortrinn. Holm anbefaler arealplanleggere å etablere regnbedd og plener i tilknytning til parkeringsplasser og parker. Veier kan også benyttes som regnveier.  En balløkke eller fotballbane kan med fordel senkes 20-30 cm under omliggende terreng og dermed absorbere store mengder vann.

Kombinasjonsløsninger

-Det aller viktigste er at man tenker kombinasjonsløsninger. Det er dette som gir den optimale løsningen på håndteringen av regnvann. Dersom man kan gjøre to ting for prisen av ett prosjekt, da har man funnet en god nøkkel, mente Holm. -Avløpssystemene må videreutvikles kombinert med etablering av regnbedd. Det handler om både og, understreket Holm. -Glem ikke å etablere fordrøyningsbassenger der dette er naturlig. Gjør det enkelt, også inn på private parseller. Vannet skal først ut på jordene, for deretter ned i jorden, som en del av den biologiske renseprosess. Det er også en stor fordel dersom man kan kombinere anlegg som kan «hjelpe hverandre» ved de virkelig store nedbørsforekomstene.

Vannet former og vannet styrer

Vannet finner alltid sin vei og derfor har vannet også. Skal naturen erobres, må den adlydes, sa Francis Bacon på 1600-tallet. Holm understreket derfor at det er viktig at alle etater i en kommune samarbeider. Det holder ikke at teknisk avdeling utformer løsninger alene. Dette er en planoppgave like mye som en teknisk oppgave. Bredt samarbeid kan gi de gode løsninger, konkluderte Holm. Debatten startet umiddelbart med konstruktive innspill både fra kommuner og rådgivende ingeniører som også ønsket fokus på hvordan vannet skal behandles når det kommer i form av snø.