Ønsker enda sterkere entusiasme for VA-senter

Norsk vannbransje trenger teknologiutvikling og vi må ta kompetanseoverføring langt mer på alvor. Derfor er et nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi i tilknytning til universitetsmiljøet på Ås i Akershus så viktig. Den tidligere Norsk Vann direktøren Einar Melheim har gått hundre prosent inn for å gjøre en god jobb som konsulent der oppdraget har vært å kartlegge interessen og behovet for senteret blant de ulike aktørene i norsk vannbransje. Derfor har jeg reist rundt i landet og foretatt intervjuer i totalt 30 kommuner. Samtlige kommuner har uttrykt ønske om etablering av senteret og alle kommuner har også sagt at de vil bruke senteret når det blir en realitet. Det varierer naturlig nok i hvor stor grad den enkelte kommune vil benytte senteret. Foreløpig har vi fått tilbakemeldinger på at kommunene vil benytte senteret opp mot 2000 persondøgn pr år. Fordelt på 200 kursdager betyr det at norske kommuner vil fylle opp med 10 deltakere hver dag i snitt. I tillegg kommer alle andre brukergrupper blant leverandører, entreprenører, rådgivere og studenter som også vil få mulighet til å benytte senteret. Melheim har også intervjuet en del av bransjens leverandører. Også disse er entydig positive på at de ønsker å bidra til realisering av senteret og at de også vil benytte det i betydelig grad. De har også sagt seg villig til å låne ut relevant materiell til faglig opplæring. Leverandørene har allerede bidratt med betydelige midler til prosjektarbeidet, og det viser at det ligger handling bak ordene, sier Melheim. Kompetanseoverføring -Vi må sikre en langt bedre kompetanseoverføring i vannbransjen. Vi har kompetansen i dag, men den er på for få hoder og for få hender, mener Melheim. -Økt kompetanse og evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi er helt avgjørende for en framtidig bærekraftig forvaltning av VA-ledningsnettet. Et nasjonalt kompetansesenter hvor alle aktører samarbeider og drar lasset sammen vil være den den mest kost-effektive modellen, mener han, og refererer dermed til en av konklusjonene i forprosjektet. Skal vi bli en framtidsrettet bransje må vi ta i bruk ny teknologi. Vi kan hente mye fra oljesektoren og andre sektorer, men de må tilpasser vår bransje, mener Melheim. -Har dere vært for tilbakeholdne? -Svaret er uten tvil ja. Vi har vært en konservativ bransje med stor grad av skepsis til det nye og uprøvde. Vi har i for stor grad satset på produkter og metoder som vi har mange års erfaring med. Det har gått ut over innovasjon, nytenkning og evnen til å søke nye muligheter. Det finnes imidlertid kommuner og interkommunale selskaper som har våget å være offensive. Et godt eksempel er Hias på Hedemarken som har tatt i bruk vinpresseteknologi for å avvanne slam og som nå søker patent på en metode for å fjerne fosfor fra avløpsvann uten bruk av kjemikalier. Det er viktig at noen går foran og tør å prøve ut ny teknologi. Slipper lokaliseringsdebatt Melheim er glad for at alle aktører som er med på dette toget har en felles interesse av å komme i gang med realisering av et senter på Ås. Dermed blir det ingen lokaliseringsdebatt i vannbransjen. Da Rørinspeksjon Norge for 10 år siden tok det første spede initiativ til et testfelt var Ås et av alternativene sammen med Sande i Vestfold. Nå lander prosjektet på Ås om ikke noe uforutsett skulle dukke opp underveis. I dag er det to kritiske faktorer som opptar Melheim. -Vi må få opp en enda sterkere entusiasme i deler av bransjen for å lykkes med prosjektet.  Her tenker jeg spesielt på rådgiverne og i noen grad også entreprenørene.  FOU-miljøene ønsker vi også en tettere dialog med. Det er helt avgjørende at hele bransjen står sammen om dette, sier Melheim. Slutt på «hemmelige tjenester» Det betyr at arbeidet med et nasjonalt VA-senter også vil bli slutten på «de hemmelige tjenester». Den tidligere direktøren i Norsk Vann er tydelig på at han selv har vært en del av disse tjenestene. -De fleste medieoppslagene om vann- og avløpstjenestene var av negativ karakter på 1980- og 90-tallet. Så lenge vi kunne jobbe i det stille var vi egentlig fornøyd, sier han i dag med et smil. Nå skal det legges til at han har fått et annet syn på medieoppmerksomheten. Mediene er viktig med tanke på å få fram vannbransjens mange og ulike behov, mener han. Holdningsendring -Det har vært en generell holdningsendring i bransjen. Nå ser de fleste at synlighet er viktig og riktig. Den holdningsendringen kom tidlig på 2000-tallet. Melheim mener vannbransjen selv må ta noe av ansvaret for mangel på fornyelse blant annet i ledningsnettet. -Vi var ikke aktive nok på dette feltet, men de siste 10 årene har vi sett tydeligere at det er bransjen selv som må være pådrivere. Det er viktig at vi betrakter abonnentene som kunder. Alle kommuner og interkommunale selskaper er bevisst på at kundene trenger både god informasjon og solid service. Det er faktisk dette de betaler for, understreker vannmannen Melheim. Han mener det også er viktig at lokale politikere blir informert om viktigheten av gode vann- og avløpstjenester. -Skoen trykker i evnen til å fortelle samfunnet om den viktige jobben vi faktisk utfører hver eneste dag, sier Melheim til slutt.