Overvannet kan gjøre VA-sektoren mer synlig

Ett år etter at Klima- og miljødepartementet fikk overlevert en offentlig utredning om overvann som problem og ressurs (NoU 2015:16) etterlyses nå Stortingsmeldingen om samme tema.   Leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ola Elvestuen, fikk under et seminar i Oslo om byggenæringens vilje og evne til å overvinne overvannet, klar melding om å omsette ord i handling. Drammensfirmaet Protan, med hovedkontor i Drammen har flombeskyttelse som et av sine forretningsområder, og gjennomførte mandag et lunchmøte der nærmere 100 næringslivsledere, eiendomsutviklere, forskere, rådgivere, entreprenører, vannbransjefolk og andre interesserte møtte opp for å lytte til ekspertenes råd om hvordan overvannet kan overvinnes. Ikke rom for innovasjon Sterkest ut i debatten gikk administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene. Han hevdet at det ikke er rom for innovasjon i byggenæringen. Kontraktsformer og knallhard konkurranse om anbudene hindrer utvikling. -Det er de gamle og velkjente metodene som blir tatt i bruk. Arkitektene har vært tidlig ute med å ta grep og foretatt avgjørende valg hvordan områder skal organiseres og hvordan bygninger skal fungere i en tid med nye klimautfordringer. Vi er avhengig av gode kunnskapsmiljøer for å løse utfordringene. Jeg har sans for grønne tak og fordrøyningssystemer som blant annet Protan i Drammen har utviklet, men i dag sliter vi med et regelverk som ikke følger med i tiden, mente Skavang. Vi må få utviklingsrom for nye metoder, slo han fast og gikk hardt ut mot nestleder i Venstre, og leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ola Elvestuen. Skavang mente Elvestuen, som også stilte opp i debatten, var god med ord men manglet handlekraft i denne saken. Synlig infrastruktur Administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, Liv Kari Skudal Hansteen, mente på sin side at Elvestuen fortjente honnør for sitt miljø- og klimaengasjement. Elvestuen er den mest synlige politikeren i denne typen spørsmål, og fortjener ikke negative karakteristikker, mente Skudal Hansteen. Hun rettet i stedet fokuset mot samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Han viser handlekraft når det gjelder den synlige delen av norsk infrastruktur, og nå er det på tide at han og flere også tar jobben med den usynlige delen, mente hun. -Det har ikke skjedd noe med VA-nettets totale kvalitet siden State of the Nation i 2010. Nå må vi tenke tverrfaglig. Vi må ha alle med på laget, der vi lager en god hovedplan for vannhåndtering, slo Skudal-Hansteen fast. Ola Elvestuen lovte å følge opp utredningen om overvannsproblematikken i Stortinget. Han var også tydelig på at Staten må være med å ta et overordnet ansvar. Han mente den nasjonale byutviklingsdebatten må bli bredere. -Vi trenger å koble overvann sammen med alle andre behov for byutvikling, og her mener jeg Staten må lære av Oslo kommunes. Undervisningsbygg og Omsorgsbygg i Oslo er kommunale som virkelig er i front innen norsk byggeri, mente Elvestuen Han var tydelig på at det er kommunene som må ta grep lokalt. -Innen VA-sektoren er kommunene sterke med sine gebyrer. Overvannshåndtering kan være med å gjøre VA-sektoren mer synlig ved at vannet gjør byområdene interessante. Det må bli en automatikk i at overvannshåndtering blir en del av byutviklingen, og noe av VA-gebyret bør gå nettopp til overvannshåndteringen, mente Elvestuen. Kollektivt ansvar Ekspertpanelet under mandagens konferanse i regi av Protan AS var enig om at overvann er et kollektivt ansvar, samtidig som det er et individuelt problem. Mer overvann i byene er en konsekvens av økt urbanisering og klimaendringer. Økt bruk av åpne løsninger for overvannshåndtering handler om å skape opplevelseskvaliteter i utemiljøet samtidig som man oppnår positive effekter knyttet til flomforebygging, rensing og biologisk mangfold. Oslo og Bergen er blant byene som er kommet lengst i å utnytte vannet som en ressurs, mens mange mindre kommuner ikke har noen planer for hvordan utfordringene skal løses. [caption id="attachment_4617" align="alignright" width="400"] Dr.ing Kim H. Paus i Asplan Viak fikk fem minutter på å fortelle at samfunnet er utsatt for store utfordringer med økte vannmengder.[/caption] Dr.ing Kim H. Paus i Asplan Viak fikk fem minutter på å fortelle at samfunnet er utsatt for store utfordringer med økte vannmengder. -Vi fortetter terrenget i større grad enn avløpsnettet makter å ta imot. Dermed får vi et enormt oversvømmelsesvolum. Avløpsnettet er i svært dårlig forfatning. Avløpsnettet bidrar også til å forringe vannkvaliteten, og da må vi forlate den tradisjonelle håndteringen med å legge mer vann i større rør. Nå må vi faktisk jobbe på lag med naturen. Vi må ta i bruk vannet som en positiv ressurs. Det betyr lokal avrenning der utfordringene oppstår. Da får vi et grønnere og blåere lokalmiljø. Det betyr et paradigme-skifte.Vi skal sikre trygge flomveiene i tillegg til forsinkelser og fordrøyning av vannet. I kampen om arealene må vannet få sin naturlige plass i planleggingen, slo Paus fast. Mange nikket anerkjennende til dette innlegget.