Sterkere fokus på sikkerhet

Norsk Vanns rapport om sikkerhetsstyring for vannbransjen ble offentliggjort denne uka. Prosjektdirektør Lars Enander fra Sweco, har ledet arbeidet. Han måtte noe motvillig innrømme at vannbransjen er preget av motløshet i forhold til sikkerhetsproblematikken. Det kom fram under Norsk Vanns årskonferanse i Kristiansand. Uavklart forhold Selv sentrale medarbeidere i vannbransjen har et uavklart forhold til denne typen sikkerhets- og beredskapstenkning. Flere interkommunale vann- og avløpsselskaper har overlatt alt av IKT til eksterne leverandører. Datasikkerheten er dermed fraværende.  Adgangskontrollen til vannverk er svak i mange kommuner, mens andre har en økt bevissthet på området. Hvordan en mulig sabotasje eller terroraksjon skal håndteres er det imidlertid svært få i bransjen som har et godt svar på. Unntaket er noen få sentrale medarbeidere i Norsk Vann og i de største kommunene i landet. Flere av de store kommunene arbeider nå intenst med å få gode beredskapsplaner på plass med tanke på det de kaller uønskede hendelser. De største bokstavene brukte seniorrådgiver Jørgen Dyrhaug fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet da han skulle karakteriser fraværet av sikkerhet i det norske samfunnet -Vi er et uhyre sårbart samfunn. Vi er ikke lenger i stand til å stille de skeptiske spørsmålene. Norge hadde i fjor 88 alvorlige dataangrep. Flesteparten av angrepene hadde som formål å stjele informasjon fra datasystemene til store eller viktige norske bedrifter. Vi kan stille oss spørsmål om hvordan vi har havnet i denne situasjonen.  Problemet er at dere ikke skjønner at dere har peiling på hva som foregår, tordnet seniorrådgiveren, - dog med en undertone av forståelse. Likevel gjentok han flere ganger at selv ikke den viktige vannbransjen, som leverer landets aller viktigste næringsmiddel til hele den norske befolkning, skjønner hva de driver med. - Tilstanden er alvorlig, men det er håp, mente Dyrhaug. Risikoen kan reduseres betraktelig dersom dere begynner med å oppgradere alle programvarer på datamaskinene som benyttes i jobb-sammenheng. Fjern alt som ikke skal være der og begynn gjerne med å låse døra selv om myndighetene ikke krever at dere gjør det, var den enkle konklusjonen. Beredskap Norsk vannbransje må forholde seg til beredskap på en profesjonell måte Det mente underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i  Helse og omsorgsdepartementet. Han tok for seg politisk forankring, sikkerhetslovens bestemmelser, den nye drikkevannsforskriften og til slutt en anbefaling til vannverkene. Regjeringens folkehelsemelding har et eget kapittel om nasjonale mål for trygt drikkevann, en melding som ble behandlet av Stortinget rett før sommerferien. -Den store utfordringen er det enorme vedlikeholdsetterslepet, sa underdirektør Kjetil Tveitan -Vi seiler inn i et farlig farvann fram mot 2030 om vi ikke gjør noe ganske så umiddelbart. Manglende vedlikehold er også en del av sikkerhet og beredskapsbildet for norsk vannbransje, mente han. Det er totalt 5000 store og små vannverk i Norge, og alle vannverk har et generelt krav til beskyttelse.  Det gjennomføres nå tiltak mot etterretningsaktivitet, beskyttelse av IKT infrastruktur, sikkerhetsklarering og autorisasjon for personell. Helse og omsorgsdepartementet er i en prosess med kartlegging og har årlige møter med representanter fra ulike vannverk. Departementet følger med i det generelle trusselbildet, forsikret Tveitan. Både Tveitan og Dyrhaug understreket behovet for å bevisstgjøre medarbeidere at det er noen som ønsker å skade et vannverk. Det må innføres rutiner for å takle slike situasjoner. -Det er ingen grunn til å vente på sentrale myndigheters krav og forskrifter.  Fokuser på leveringssikkerhet og beredskap lokalt, oppfordret Tveitan.