Helsetopp ber om fart i ledningsfornyelsen

Det opplyste underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet under Kursdagene i Trondheim i dag. -Jeg registrerer en uvilje i deler av bransjen til fornying. Jeg hører at vi har så mye vann at vi kan sløse med drøyt 30 prosent av det som produseres. Dette er en argumentasjon jeg har lite til overs for, sa Tveitan Lekkasjeproblematikken -Nå er tiden inne for en økonomisering av vann som en viktig ressurs. Jeg mener vi skal ta lekkasjeproblematikken på alvor. Vi renser enorme mengder vann som aldri kommer fram til forbrukerne. Et annet argument er at vi vet svakhetene i ledningsnettet er potensielle sykdomsfremkallere. Dette er Folkehelseinstituttet svært opptatt av. Med klimaendringer og mye overvann kan fremmedvannet lett komme inn også i drikkevannsledningene. De som protesterer mot vår målsetting om to prosent ledningsfornyelse på nasjonalt nivå i året undervurderer muligheten for at innlekking av fremmedvann blir en helserisiko. Ny drikkevannsforskrift Helseminister og omsorgsminister Bent Høie har i dag godkjent utkastet til ny drikkevannsforskrift. Den skal nå ut til høring. Et av punktene er kraftig økning i ledningsfornyelse for nettopp å redusere helserisikoen ved innlekking av fremmedvann i vannledningsnettet. Tveitan pekte også på at revisjonen av drikkevannsforskriften er viktig fordi det fortsatt er mangelfull rensing i flere små vannverk rundt om i landet. 600.000 mennesker er tilknyttet disse vannverkene. Tveitan mener det også er manglende kompetanse i deler av bransjen, særlig i de små vannverkene. Manglende ROS-analyser, beredskapsplaner, øvelser og samhandling er også en utfordring. Klimaendringene er også et viktig tema. Europa-rekord Norge har fortsatt Europa-rekord i lekkasjer. Det er bare Bulgaria som ligger foran. Med en fornyingsprosent på 0,6 prosent, som er dagens situasjon i Norge, blir situasjonen bare verre og verre, slo Tveitan fast. -Nå må vi opp på en utskiftingstakt som monner.  Tveiten mener det er en utfordring at Norsk Vann mener dette er for ambisiøst. -Vi må gjøre mer enn det som er helt nødvendig.  Helse og Omsorgsdepartementets mål ligger fast på to prosent, slik at vi innen 2035 har fornyet 40 prosent av det ledningsnettet som er i dårligst tilstand, slo en usedvanlig tydelig underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet fast i dag. Motforestillinger Tveitan møtte klare motforestillinger fra VA-nestorene Gunnar Mosevoll i Skien kommune og rådgiver Christen Ræstad etter foredrag. Overingeniør Gunnar Mosevoll mente norske kommuner ikke har kapasitet til 40 prosent fornyelse av ledningsnettet i løpet av 20 år. Det vil bli en formidabel investering. I Danmark må forbrukere dekke kostnadene også for lekkasjevannet. Dermed har kommuner og innbyggerne en felles interesse av å redusere lekkasjenivået. Mosevoll opplyste at flere norske kommuner i dag gir støtte til utbedring av private stikkledninger selv om det egentlig ikke er lovlig. -Jeg mener dette er en effektiv måte å redusere utlekkingen. Vi kan bruke positive virkemidler og likevel oppnå bedre resultater enn det som norske myndigheter legger opp til, slo Mosevoll fast. På ville veier Christen Ræstad advarte helsemyndighetene med å stille konkrete krav til utbedringer. -Dere er på ville veier ved å sette krav til tiltak. Men dere må gjerne komme med resultatkrav ut fra et folkehelseperspektiv. Underdirektør Kjetil Tveitan gjentok sitt hovedpoeng om en nasjonal dugnad for å redusere lekkasjetapet. -Vi setter ikke et absolutt mål om en prosentsats. Det varierer fra vannverk til vannverk og fra kommune til kommune. Dersom bransjen ikke blir med på dugnaden vil heller ikke lokalpolitikere forstå hvorfor de skal bevilge penger til sektoren, dersom det ikke er så viktig.