Dette er en samspillskontrakt, og slik bruker du den

Flere og flere VA-prosjekter bygger på samspillskontrakter. Dette kan gi innovative og bærekraftige løsninger, og samtidig spare byggherre og entreprenør for unødvendige tvister og tap av millioner av kroner. Så, hvorfor ikke spille på lag?

Denne artikkelen er skrevet av redaksjonen og kvalitetssjekket av advokat Bent Sande Kverme i Entrepriserettsadvokater. Ikke lenger byggherren befaler En tradisjonell kontrakt mellom byggherre og entreprenør styres i korte trekk av byggherrens, og i noen tilfeller med innspill fra konsulentenes, detaljerte beskrivelse av en bestemt løsning. Entreprenøren på sin side gir pris og utfører så godt han kan på oppdragsbeskrivelsen han får fra byggherren. Hva gjør denne måten å jobbe på egentlig med et prosjekt? Jo, det låser det.  Altså: Hvis vi tror vi vet akkurat hvordan man skal løse problemer, uten å se etter nye muligheter eller innovative løsninger, så vil vi være en bransje i full stagnasjon. Vi vil fortsette å gjøre de samme feilene, og vi vil antagelig ikke ta i bruk ny teknologi før den er godt etablert i bransjen. (noe som kan bli vanskelig hvis vi ikke er åpne for nye ideer i utgangspunktet.) I en kontrakt som beskrevet over, stiller byggherren alle krav og entreprenøren utfører. Underveis i prosjektet kan det dukke opp uforutsette problemer som kan fordyre prosjektet eller skape konflikter. Det kan føre til at byggherren mister oversikt og kontroll på prosjektet. Egentlig er alle parter tjent med å finne en ny måte å gjennomføre prosjektene på. Og det er her samspillsmodellen kommer inn.  Dette er samspillet I en samspillskontrakt derimot, trekkes flere parter inn i tidlig fase når byggherren skal beskrive sine krav, muligheter og risiko kartlegges og prises. Det vil si at det første møtet kan se slik ut:  Byggherren, konsulenten, entreprenøren, leverandører og sluttbrukeren sitter rundt bordet med det samme problemet foran seg. På rundgang deler de - fra sitt ståsted - erfaringer og ideer, kartlegger muligheter og risikoer. Når alle har sagt sitt, analyseres mulighetene og risikoene i fellesskap. I lys av dette starter byggherren arbeidet med å beskrive de krav byggherren ønsker oppfylt i fase 2. Slik kan nye, innovative og fremtidsrettede løsninger tas inn i prosjektet, løsninger som ellers aldri ville blitt vurdert. Når alle partene tar del i prosjektet fra begynnelsen vil får alle bedre tid til å forstå prosjektet og de utfordringer som ligger i det, bedre tid til å planlegge sin egen produksjon og man reduserer farene for misforståelser og unødvendige tvister. Dette er samspill.  Kort fortalt: Vi spiller hverandre gode. Prosjektledelse og juridisk rammeverk Samspillskontrakter trenger også et juridisk og avtalerettslig rammeverk. Det må alltid ligge kontraktsregler i bunnen, som beskriver rettigheter, plikter, ansvar og risikofordeling. Det sier seg selv. Kunsten å gjennomføre gode samspillskontrakter på en trygg måte å sikre at prosjektledelsen, arbeidet i prosjektorganisasjonen sørger for at partene etterlever de avtalte plikter og ansvar det avtalerettslige rammeverket pålegger partene. Satt på spissen vil gode regler ha liten verdi dersom partene gjennom prosjektet roter det til med uklare beslutninger. En god prosjektledelse vil i seg selv ikke kunne sikre en trygg gjennomføring av samspillskontrakter uten et godt avtalerettslig rammeverk.  Samspillskontrakter legger opp til en ny arbeidsmetodikk. Alle må tenke litt annerledes på flere plan. Byggherrene må lære seg å snakke entreprenørenes språk, og visa versa. Rådgiverne må lære seg å jobbe mer under entreprenørene enn tidligere.  Norsk standard for samspillskontrakter Det er gjort forsøk på å lage en norsk standard for samspillskontrakter. Dette arbeidet strandet bla. fordi rådgiverne ikke var komfortable med hvordan den nye arbeidsmetodikken var tenkt beskrevet. Rådgiverne har i NS 8401 og NS 8402 med ulike avtalte ansvarsfritak.  Avhengig av hvordan det avtalerettslige rammeverk er tenkt bygget opp vil rådgiverne få større ansvar. Stikkordene her er fler-parts samspillskontrakter vs. To-parts samspillskontrakter. De største samspillskontraktene i Norge er ofte organisert som fler-parts samspillskontrakter og er meget kompliserte. De fleste, og samtidig ikke så store samspillskontrakter organiseres nå som to-parts samspillskontrakter og er mye enklere å organisere og håndtere. Hvem og hvordan deler vi regninga? Det er mye snakk om at partene splitter regninga i samspillskontrakter. For at det skal være aktuelt, må partene har avtalt dette på forhånd, og vi snakker da om en eller annen form for målpris. En målpris er en antatt totalsum/kostnad for prosjektet. Det er imidlertid ikke nødvendig å bruke målpris. Mange gjennomfører samspill i fase 1, men går videre med en vanlig totalentreprisekontrakt i fase 2, uten målpris. Da er det ikke snakk om å dele på regningen. Ofte kan begge parter være bedre tjent med å avtale en form for målpris - altså en enighet i forkant om hva prosjektet vil koste. Blir prosjektet billigere enn antatt målpris deler partene besparelsen og blir det dyrere deler de på merkostnadene. Skal man bruke målpris må man være veldig bevisst på hvilke kostnadselementer som skal telle med. Stikkord her er kostnadsposter entreprenøren har risikoen for, og kostnadsposter byggherren har risikoen for. Tanken er at partene får felles incentiv for å samarbeide om å holde kostnadspostene, som er tatt inn i målprisen, nede. Her er det mye å hente for begge parter.  Målprisen er kun én av flere incentivordninger som trekkes inn i samspillskontrakter for å øke samarbeidet mellom partene. Det er vanlig å avtale bonuser dersom nøkkelpersonell følger prosjektet helt i mål, bonus dersom prosjektet blir ferdig innen bestemte frister etc.  Hva er risikofordelingen i samspillskontrakten? Mange tror at partene i samspillskontrakter mer eller mindre deler på risikoen i prosjektet. Det er misforstått. Med et godt avtalerettslig rammeverk og god prosjektledelse er det kun bruken av målpris som innfører en form for deling av risiko i samspillskontrakter. En samspillskontrakt med samspill kun i fase 1 og vanlig totalentreprise i fase 2 medfører ingen deling av risiko. Da fordeles risikoen etter skillelinjer vi allerede kjenner fra NS 8407.  I en godt planlagt og gjennomført samspillskontrakt kan partene fint dele risikoen for ulike kostnadsposter. Så, hvilke kostnadsposter kan det være aktuelt å dele risikoen for? Entreprenørens risiko og kostnader: Det er vanligst og enklest å ta med alle entreprenørens kostnader inn i en målpris. Det vil si kostnader til selve utførelsen, kostnader til materialer og underentreprenører. I dette ligger også kostnader som følge av økte priser, krevende vær, entreprenørens byggefeil og kostnader som følge av urasjonell drift. Byggherren blir da medansvarlig for disse kostnadene, og partene må samme dekke eventuelle merkostnader ut over målpris, men de deler også eventuell besparelse dersom de klarer å gjennomføre prosjektet til en lavere kostnad enn målprisen. Det er ikke en fjern tanke å holde kostnader som skyldes uaktsomhet fra entreprenøren utenfor, men da får man fort et spørsmål om en kostnad skyldes uaktsomhet eller ikke.  Entreprenøren har i tillegg kostnader med å utbedre mangler. Denne kostnadsposten er enklest, og mest normalt å holde utenfor målpris. Men da må avtalen på en annen måte sikre at entreprenøren får et påslag for den risikoen entreprenøren har med tanke på størrelsen på denne kostnadsposten. Her finnes det ulike metoder som kan brukes. Byggherrens risiko og kostnader: I tillegg til å måtte betale entreprenøren avtalt pris, har byggherren ansvar for flere kostnadsposter i et byggeprosjekt. Det kan være kostnader til å innhente ulike opplysninger og tillatelser, kostnader til egen administrasjon av ansatte, kostnader forårsaket av uforutsette forhold i grunnen, naboklager, manglende medvirkning fra byggherren og andre risikoer byggherren bærer etter en normal risikofordeling i entreprisekontrakter.  Dersom partene ønsker å samarbeide om å løse også slike potensielle kostnadsposter, kan også slike poster tas inn i målpris. Men, det er lurt å angi byggherren kostnadsposter eksplisitt, slik at byggherrens kostnadsposter som ikke er eksplisitt nevnt, heller ikke er inkludert i målprisen.  Foreløpig er det pussig nok vanligst at byggherrens kostnadsposter ikke legges inn i målpris. Det gjør at partene fort griper til "pekeleken" i stedet for å samarbeide om å løse de utfordringer som oppstår som følge av byggherrerisiko. Ved å ikke ta inn noen byggherrekostnader, skapes ikke like mye incentiv for partene til å samarbeide.  Etter overtakelse vil byggherren sitte med det helhetlige ansvaret for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget/anlegget. Det er ikke vanlig at slike kostnadsposter blir inkludert i målpris. Men, rettslig sett er det ikke noe i veien for det, men da nærmer vi oss fort andre kontraktsformer så som OPS.  Farene ved å sitte rundt samme bord i fase 1 Det er noen åpenbare farer ved å la partene sitte rundt samme bord i fase 1. Målet er å kartlegge muligheter og risiko og sammen utarbeide byggherrens beskrivelse av de krav byggherren ønsker oppfylt i fase 2.  Dersom det ikke sikres klarhet rundt hvem som foreslår og beslutter hva, kan det skape mye uklarhet rundt hvem som har skylden, hvem som har ansvaret og risikoen for at løsningen ikke ble bra, at resultatet kan bli en form for solidaransvar. Derfor er det å ha et godt avtalerettslig rammeverk og en god prosjektledelse likeverdige suksessfaktorer.  Hva med underentreprenørene? Mange innen tekniske fag, som rør, elektro og ventilasjon blir ofte trukket inn som underentreprenører i samspillskontrakter hvor en hovedentreprenør allerede er i samspill sammen med en byggherre. Her er det mange farer og feller underentreprenørene må være klar over.  Så lenge byggherre og hovedentreprenør gjennomfører to-parts samspillsmodeller, er det ikke plass rundt bordet for underentreprenørene. De får da ikke gleden av å dele på eventuelt overskudd dersom prosjektet blir gjennomført innenfor målpris, men de slipper også risikoen for å måtte dele på merkostnaden.  Hovedentreprenørene forsøker på sin side på ulike måter å ta kontroll over pris-risikoen ned til underentreprenørene. Det er her uttrykk som back-to-back klausuler, partnering avtaler, og i den senere tid solidaritetsavtaler mellom tekniske fag kommer inn. Alle disse "knepene" er i hovedsak laget for å sikre hovedentreprenøren og overføre risiko ned til underentreprenøren.  Pr. i dag har vi ingen standard metode for å sikre gode kontrakter mellom hovedentreprenørene og underentreprenørene, og underentreprenørene må i stedet lese "det som står med liten skrift" eller enda verre, det som står mellom linjene.  Er det snakk om store kontraktsummer og noe uoversiktlige prosjekter, bør slike avtaler kontrolleres av advokater. En forpliktelse til å inngå en solidaritetsavtale med sideentreprenører, må ikke inngås før det rent faktisk er inngått en slik avtale med sideentreprenørene.  Delingskulturen inntar VA-bransjen? Vi lever allerede i en digital delingskultur med sosiale medier, interkommunale prosjekter og nettverk på tvers av fagfelt og bransjer. Selv om samspillskontrakten har vært mye brukt i bygg og anleggsbransjen de siste tyve årene, er det først de seneste årene at denne gjennomføringsmodellen har blitt tatt i bruk i vår egen VA-bransje. Samspillskontrakten vil antagelig få et ekstra fokus når den nye generasjonen, med delingskulturen i blodet, nå blir en del av vannbransjen. Og i tiden fremover vil vi nok se enda flere VA-prosjekter som velger en samspillskontrakt fremfor totalentreprise.  Det er bare å stålsette seg for her må alle parter belage seg på å være en del av prosjektet fra begynnelse til slutt! Hvis du fortsatt ikke er helt fortrolig med samspillskontrakten kan du jo tenke litt på om du mener at flere hoder ikke tenker bedre enn ett…

Bent er advokat og assosiert partner i Entrepriserettsadvokater, og har lang erfaring med samspillskontrakter. Har du spørsmål rundt samspillskontrakter, ønsker råd eller veiledning før et prosjekt er Bent tilgjengelig på e-post og telefon.