DiVA-metodikken sikrer bærekraftig planlegging

Klimaendringer, utslipp, vannlekkasjer, saneringsetterslep, urbanisering, mangel på ressurser hos den enkelte kommune og strengere myndighetskrav. Listen over utfordringer og krav til vann- og avløpssystemene våre har blitt uendelig lang. Av Anette Kveldsvik Desjardins Siviling. VAR-teknikk, Asplan Viak Vann- og avløpssystemene våre representerer kritisk infrastruktur.  Sett i sammenheng med at vi snakker om svært store verdier, i tillegg til investeringsbehov på ca. 330 mrd. NOK frem mot 2040, betyr dette at det er avgjørende å løse disse utfordringene på en god og effektiv måte. Hvordan skal kommunene nå målene, og hva skal til for å løse alle utfordringene? Det er flere ting som er helt avgjørende for at den enkelte kommune skal komme i mål med å løse disse utfordringene; det handler om å ha tilstrekkelig kompetanse internt i kommunen, digitalisering av ledningsnettene for bedre oversikt over anleggene og økt effektivisering, å ha grunnlagsdata av tilstrekkelig omfang og kvalitet og sist, men ikke minst, å ha en god plan. Uten å ha en plan som gir god oversikt og som prioriterer de ulike behov og krav opp imot hverandre, er det svært vanskelig å vite hva man skal prioritere til enhver tid. Verktøyet som skal sikre at kommunene utarbeider en god plan heter DiVA (Digital VA-forvaltning). DiVA er en målrettet og effektiv planleggingsmetodikk for utarbeidelse av hovedplaner og saneringsplaner. Metodikken sikrer at kommunene setter seg riktige mål, at det utarbeides en god strategi for innhenting av grunnlagsdata og at planene faktisk fører til at kommunen får mest mulig ut av pengene som investeres. Metodikken ble utviklet i et stort FoU-prosjekt som var et samarbeid mellom Asplan Viak AS, SINTEF, BIT, NTNU, Rosim, Norsk Vann, Norconsult MEF, rørprodusenter og flere kommuner og ble ferdigstilt i 2017. For at vi skal komme i mål med å løse alle utfordringene i vannbransjen, er det helt avgjørende at alle kommuner har gode hovedplaner og saneringsplaner. DIVA metodikken sikrer akkurat dette! Hva er det med DiVA-metodikken som gjør at planene blir bedre? I tidligere planer var det ofte litt tilfeldig hva som var fokusområdene og hvilke analyser som ble utført. DiVA-metodikken sikrer derimot både at det jobbes grundig for å få frem gode, riktige målsettinger for den enkelte kommune og at disse går igjen som en rød tråd i hele planen, både i analysene og i tiltakene som ender opp i handlingsplanen. Hva som er riktige målsettinger for den enkelte kommune handler om hva som er de største utfordringene for vann- og avløpssystemene i dag og hva blir de største utfordringene i årene fremover. Metodikken sikrer også at det er fokus på hva som er tilgjengelige grunnlagsdata for å vurdere målsettingene, både i forhold til dagens situasjon, effekten av de foreslåtte tiltakene og fremtidig situasjon. Dette munner ut i en strategi for innhenting av grunnlagsdata for kommunen. Mange kommuner finner dette svært nyttig, da det er ressurskrevende å hente inn og håndtere grunnlagsdata. Metodikken inkluderer i tillegg risiko, som ett nytt element i hovedplaner/saneringsplaner, ved at reduksjon av risiko vektlegges ved prioritering av tiltak. Så hvorfor bruker ikke flere kommuner og rådgivere DiVA-metodikken ved utarbeidelsen av hovedplaner og saneringsplaner? Oppfordringen er klar; kast dere ut i det, det vil lønne seg!