Egg og vann i København

Det er byggherrene Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, og Vann- og avløpsetaten i Bergen som mener disse prosjektene er så unike at det skal vurderes som et av de mest innovative og miljøvennlige prosjektene innenfor gravefrie metoder. I Frognerparken er det Olimb Rørfornying har utført arbeidene på oppdrag fra Oslo VAV. I Bergen er det Fyllingen Maskin, Olimb Rørfornying, IMC Diving og Vitek AS som har realisert fornyingen sammen med kommunen. Nå håper de norske bidragsyterne at juryen ser hvorfor NoDig var spesielt godt egnet for fornying av rørsystemene i Frognerparken og i Bergen sentrum. Under konkurransen i København deltar fem danske, tre svenske og to norske prosjekter. Konkurransen handler om erfaringsutveksling om NoDig prosjekter mellom kommuner, rådgivere, entreprenører og andre aktører som arbeider med NoDig. En fagjury vurderer de deltakende prosjektene og innstiller på priser for beste miljøprosjekt og det mest innovative prosjektet. Det er også en egen «publikums pris» som går til det prosjektet som får flest stemmer fra de som deltar på årets konferanse. Frognerparken og Vigelandsanlegget er Oslos stolthet. Den ble offisielt åpnet i 1904, og er Norges største turistattraksjon, men fontenene i parken har vært uten vann i to år. Nå kommer vannet tilbake til parken.Frognerparken har en helt unik flora. Parken har i dag landets største rosesamling, med omlag 14 000 roser fordelt på ca. 150 arter.  Foruten roser finnes det Valnøtt- Magnona-, Alm- og Lindetrær. Disse trærne er ca. 250 år gamle.   Dette er grunnene til at NoDig var den selvsagte løsningen for Oslo VAV. Prosjektet Ledningsnettet er 70 – 80 år gammelt og har vært utslitt i mange år. Til slutt var lekkasjene så store at anlegget måtte stenges. Ettersom parken er fredet, har riksantikvaren stilt krav til at det ikke skal graves. NoDig-metoden besto i å strømperehabilitere cirka 300 meter med eksisterende 500mm stålrør som tilførselsledning/avløp til fontenene. Videre er det strømperehabilitert cirka 300 meter eksisterende 300 mm betong overvannsledning. I dette NoDig-prosjektet er pumpeledningene rehabilitert, Fødevannsfontenen og verneverdige pumper er rehabilitert og tre el-motorer er reparert. Ledningene ligger på to til seks meters dybde og i rehabiliteringen er det gjennomgående brukt Insituform-foring. Under arbeidet ble det tidlig oppdaget mange forandringer i forhold til antatte dimensjoner. Det var gamle rør, så standard rørdeler var ikke mulig å få tak på. Det ble innhentet mange spesialdeler og det ble produsert egne rør og rørdeler for dette spesifikke prosjektet. Disse ble produsert i Oslo kommunes vann- og avløpsetats egne verksted.   [caption id="attachment_2588" align="alignleft" width="640"]

Fornying av ledningsnett i en eggstrømpe må betegnes som ganske spesielt,- og dette skjedde i Bergen.[/caption] Eggestrømpe i Bergen Den moderne samlekloakken i Bergen, fra slutten av 1800-tallet, benyttet i hovedsak sementrør med et eggeformet tverrsnitt med innvendig høyde på 1200 mm og bredde på 800 mm. Eggeformede kloakkrør ga særlig effektiv gjennomstrømning for de større kloakkledningene og de var utstyrt med foringer for å redusere slitasjen fra sand og grus som ble ført med ledningene. Eksisterende ledninger (felles avløpsledning) mottar avløp fra deler av Landås og Haukeland Universitetssjukehus. Kapasiteten på eksisterende eggledning er i underkant av 2000 l/s. Ved store nedbørsmengder kan kommunen nærme seg denne vannmengden. -For å gjennomføre jobben var vi avhengig av oppholdsvær i dagene før oppstart og i perioden strømpeforingen ble installert, opplyser fagansvarlig for VAV i Bergen, Magnar Sekse. Hvorfor strømpe? Eksisterende eggledning fra 1930 ble strømpet etter en samlet vurdering. Det var en komplisert anleggsgjennomføring. Ledningen ligger dypt i forhold til de andre ledningene, med en snittdybde på tre meter. Anleggstid ved konvensjonell graving ble beregnet til mer enn 60 dager, mens rørfornying med foring kunne gjennomføres på seks dager.  Besparelsene ved å benytte NoDig ble kalkulert til 20 prosent. Arbeidene ble gjennomført i to faser i mars og april i år. Fase 1 besto i 2 kumstrekk, 500×750 mm eggledning, lengde 65 m, tykkelse 18 mm. Fase 2 besto i 3 kumstrekk, 800×1200 mm eggledning, lengde 112 m, tykkelse 28,5 mm. Et eget dykkerlag ble engasjert på innmåling og åpning av stikk. Så gjenstår det å se om de norske prosjektene når opp i det som er forventet å bli en tøff konkurranse. Arrangørene melder om mange meget interessante prosjekter i årets konkurranse. Foreningen Scandinavian Society for Trenchless Technology (SSTT), markerer i år sitt 25 års jubileum med et omfattende og spennende program. Selve jubileet blir markert under en festmiddag onsdag kveld. Følg med på våre nettsider. Vår nettredaktør holder deg oppdatert fra SSTT-konferansen.