En VA-rådgivers bønneliste

Det er sjelden en VA-rådgiver framfører sine bønner i full offentlighet, men det skjedde under Norsk Vanns fagtreff på Gardermoen i går. Bønnene var lange, faglig fundert og innholdsmettet. Det var VA-rådgiver i Asplan Viak, Martina Bergh Svedahl som kom med sine hjertesukk og bønner da hun tok for seg noen eksempler på beskrivelsestekster fra konkrete prosjekter i VA-Norge. Rådgiveren, som også sto fram som en ihuga Rørinspeksjon Norge-ambassadør mente beskrivelser er som en kokebok, men at kokken må vite hvordan ingrediensene fungerer sammen. Tekniske bestemmelser som har en priskonsekvens må spesifiseres i den enkelte post. Egne koder for NoDig ble implementert i NS 3420 fra 2016, men disse kodene avviker innholdsmessig noe i forhold til koder for konvensjonelle arbeider, blant annet med mer bruk av “samleposter”. Oppbyggingen av kodene oppleves ikke alltid som like logisk, noe som fordrer at man må kjenne oppbygningen av kodene godt. Ofte kan det også være behov for å beskrive ytterligere tekniske bestemmelser under “Andre krav” i den enkelte kode, mente hun og gikk i dybden med et par eksempler for spesielt interesserte på fagtreffet, der også RIN og SSTT var medarrangører. Ulike kulturer Et av hjertesukkene var de mange ulike regler og normer som kommuner rundt om i landet har innarbeidet. -Det er en stor utfordring med de ulike kulturer ved grenseoverganger mellom norske kommuner. Det betyr at vi som rådgivere må skreddersy våre beskrivelser i hver eneste kommune. VA-normen er ofte en rettesnor, men ikke sjelden blir vi møtt med særkrav som vi må sette oss inn i. Som rådgivere i VA-bransjen møter vi et enormt spekter av problemstillinger, der vi skal være spesialiserte, men også ha et godt overblikk. Det er spennende, men det er også krevende, innrømmet Martina Bergh-Svedahl, før hun innledet sin «bønnetime». Martinas bønn til oppdragsgiverne:

• Skap rom i prosjekter for god planlegging.
• Avklar premissene for prosjektet i tidlig fase, så vi ikke prosjekterer på feil forutsetninger.
• Ikke press rådgiver / entreprenør til å sette i gang på tynt grunnlag, dette medfører ofte omprosjektering og ventekostnader.
• Legg til rette for god intern planlegging i egen etat. Unngå å ha for mange baller i lufta fordelt på for mange personer med ulikt ansvarsområde.
• Ikke lag rammeavtaler hvor tildelingskriterier pris veier for tungt.
• Velg rådgiver med omhu, du får hva du betaler for.
• Fordel oppdrag i rammeavtaler etter skjønn, minikonkurranser stjeler tid og ressurser som heller kunne vært brukt på prosjektering.
• Ta med rådgiveren ut i det virkelige liv! Involvering i byggefasen.
• Gi tilbakemelding og still krav til oss, det liker vi!
• Lytt til erfarne grøftefolk. Bli medlem i Rørinspeksjon Norge (RIN)
• Vekk til live kontrolløren på grøftekanten!

Bønn til entreprenørene

• Takk for at du leter med lupe i våre beskrivelser, det gjør oss stadig bedre.
• Grav frem yrkesstoltheten!
• Ikke bygg feil på nyanlegg.
• Vær løsningsorientert, ikke en kranglefant.
• Meld tilbake til rådgiver om ting som fungerer og ikke fungerer.
• Spør oss til råds hvis noe er uklart!
• Gi oss beskjed hvis du ser noe som ikke henger på greip.
• Bruk uavhengig 3. parts kontroll. Meld deg inn i Rørinspeksjon Norge (RIN)
• Inviter en rådgiver ut i grøfta!

Bønn til andre rådgivere

• Kom deg ut i felt, se hvordan det virkelige liv fungerer.
• Spør fagfolk til råds, ingen spørsmål er for dumme!
• Delta i faglig utvikling
• Ta imot alle innspill fra bransjen med stor takk!
• Ikke prosjekter ting som ikke kan bygges.
• Vær løsningsorientert, ikke en kranglefant.
• Meld deg inn i Rørinspeksjon Norge (RIN)
• Besøk en entreprenør i grøfta!

Ledningene skal vare i minst 100 år. Da må feilene på nyanlegg kuttes ut. Vi må prosjektere riktig og det må bygges riktig. Vi må ikke jukse i faget, men bli flinkere til å dele kunnskap og erfaring, konkluderte Asplan Viak-rådgiveren.