EU prosjekter både for store og små

Bedriften har lang erfaring med EU prosjekter, og Vangdal sier i et intervju med Vannklyngen at han anbefaler norske bedrifter å ta en titt på det nye EU programmet Horizon 2020. Fra sitt kontor i øverste etasje i Fritjof Nansens plass 6 ute på Tromsøya, har Arne-Christian utsikt over til Tromsøs fastland og ishavskatedralen. Mange oppfatter EU prosjekter som katedraler man skal nærme seg med ærefrykt og respekt. Et sted for de innvidde, der andre enn presteskapet ikke tør gå inn smiler Arne-Christian. Breivoll Inspection Technologies (BIT) har forsket frem og utviklet avanserte inspeksjonsenheter for tilstandsmåling av vannledninger. De har samarbeidet med vannbransjen, virkemiddelapparatet og forskningsmiljøer i inn- og utland. Han mener frykten for EU prosjekter er overdreven. Våre erfaringer med EU er at dette hverken er vanskeligere eller mer komplisert enn å søke det norske støtteapparatet om midler. Det handler om å forstå systemet. Firmaet er inne i EU-fondet EcoInnovation gjennom prosjektet WaPICA (Water Pipe Condition Assessment) som har som mål å produsere to nye inspeksjonsenheter og markedsetablering i Sentral Europa og UK. Vi er også med i to prosjekter innen Eu’s 7’de rammeprogram. Prosjektet Transitions to the Urban Water Services of Tomorrow, TRUST, som sikter mot å utvikle verktøy, teknologier og retningslinjer for forvaltning som skal gjøre vannverk og vannselskaper i stand til å møte morgendagens utfordringer. Og TRACT som er spesielt rettet inn mot forskning for SMB’er og har som mål å utvikle inspeksjonsenheter for rør med diameter under DN300. EU prosjekter er aldeles ikke bare for de store påpeke Arne-Christian. Vi er en liten utviklingsbedrift og har hatt stor nytte av å være aktive brukere av EU sine finansierings- og støtteordninger. Det nye EU programmet Horizon 2020 virker spesielt interessant mener han og bekrefter tendensen som for oss viste seg i tildelingen til WaPICA prosjektet. EU-kommisjonen bruker nesten 800 milliarder kroner hvert år på innovasjonsprosjekter. Det som er nytt i dette programmet er at man erkjenner så tydelig at et produkt ikke er ferdig utviklet før det er solgt og kundene aksepter det som dokumentert teknologi. Før søkte man på midler til første fase av en teknologiutvikling. Nå identifiserer man hvor i livsløpet prosjektet er: 1) FoU prosjekt 2) Demonstrasjonsprosjekt 3) Piloteringsprosjekt 4) Markeds replikasjons-prosjekt Særlig i den aller siste fasen er det mange bedrifter som sliter. Det er ikke bare å hoste opp nye idéer. De må også kommersialiseres. Vi har ikke rukket å studere programmet nøye enda, men registrerer at målet er å øke industrideltakelsen. Det er lagt mer vekt på innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater og langt bedre tilgang til finansiering av innovasjon i bedrifter. Da er den nye innretningen med å følge opp prosjekter i aller siste fase før endelig kommersialisering helt avgjørende. Enklere søknadsprosess Og vel så viktig for mange: Det er gitt tydelige signaler på det skal bli enklere å søke, rapportere og få inngang i prosjekter der bedrifter finner sin naturlige plass. Vårt førsteinntrykk er at dette er meget positive signaler. EU-kommisjonens hovedmål er å styrke innovasjonsevnen til norske og europeiske bedrifter, vår konkurranseevne og muligheter i et internasjonalt marked. Målet er å gjøre de beste innovative ideene om til fremtidsrettede produkter og tjenester med et stort markedspotensial. Dette er ikke noen katedral, det er en forbaska god mulighet - smiler Arne Christian. Det ligger store muligheter her som jeg vil anbefale alle innovasjonsbedrifter å vurdere. Det aller viktigste er dog at man får med seg kundene på utviklings- og kommersialiseringsfasen og at de er villige til å bruke det som utvikles.  (Gjengitt med tillatelse av Vannklyngen)