-Fortell alle om det gode vannet

Vann levert av norske vannverk er bedre enn flaskevann. Nå må vannbransjen fortelle hvor gode dere er. Det var rådet fra professor og foreleser ved Institutt for sammenlignende politikk, Frank Aarebrot, da han ble utfordret på synliggjøring av vannbransjen. -Vannet som Coca Cola selger kommer fra Nedre Romerike Vannverk og koster 2 øre literen. Vi kjøper det samme vannet til 60 kroner literen. Det er reinspikka toskeskap å kjøpe flaskevann i Norge. Dere er best på vann, og det må dere utnytte, oppfordret Aarebrot. Han mente vannbransjen er gode på prosjekter, men dårlig på markedsføring. Det er sluttresultatene som må markedsføres. Ingeniørene kan glede seg over prosjektene, men Norsk Vann må fortelle mer om virkningen og løsningen på prosjektene. Dere trenger dyktige fagfolk til å markedsføre det gode arbeidet ingeniørene har gjort, sa Aarebrot til de 325 deltakerne på årets Norsk Vann konferanse i Trondheim. I dag snakket han uavbrutt i en skoletime om vannets historie. Seansen fant selvsagt sted på jubileumskonferansen til Norsk Vann i Trondheim igjen. Norge er et lite land med mye vann. Mesteparten vannet bruker vi til å framstille elektrisitet. Vi lever i et land med enorme vannressurser, og der vi har hatt en overdreven tro på kvaliteten på drikkevannet. Vannsystemer har oppstått i andre kulturer enn i det norske samfunnet. Vi kom egentlig sent i gang sammenlignet med andre kulturer, innledet Aarebrot før han tok en verdensreise med vannet i sentrum. -Mennesker lever og dør av vann. Luft, vann og jord er de tre viktige elementene vi er helt avhengig av. Det var jo slik vi ble til.  Byer er fra tidenes morgen etablert der elver og innsjøer kunne sikre sin eksistens. Vannet kan gi liv og ta liv. Mennesker har utviklet seg ulike holdninger til vann. For noen er vannet en stor trussel på grunn av periodiske flommer. Andre kulturer feiret gudene slik at de kunne få vann til grøden hvert år. Vann er makt Etter hvert vokste yrkesgruppen vanningeniører fram. De bygde kanaler for å sikre vann til byene. De som bygget byen på toppen av «hovedkranen» tilegnet seg da også politisk makt. Kampen om vannet har eksistert i tusener av år. Alle trenger rennende vann, og i Roma måtte man ha fontener og kunstige fossefall for å kjøle ned mennesker og dyr. Dette ble en del av den antikke arv fra Romerriket, forklarte Aarebrot. Akveduktene er et bevis på etableringen av vann- og avløpssystemer for to-tre tusen år siden. Ledninger kommer I Norge gikk vi fra brønnsystem til ledningssystemer. Det var de lokale politikerne som var opptatt av egen folkehelse. I Bergen var det hestene som ble prioritert, av hensyn til transport. De første vannledninger var uthulte trestokker. -Dere har noe å slite med, når ledninger fra 1770 skal fornyes i 2016, sa Aarebrot med et lite smil om munnen. Vannet som ressurs -Dere er en forening som er opptatt av å utnytte vannet som en ressurs. Byer som vokser sterkest på den arabiske halvøya har knapphet på vann.  De renser saltvann til drikkevann.  Norge kan bli en kjempeeksportør av vannteknologi dersom innovative gründere griper muligheten, mente Aarebrot. -Muligheten for å få politisk støtte for at det er behov for å spare på vannet i Norge er svært liten, mente han. -Vi har mer enn nok vann og vi sløser mye med denne ressursen. Vi har vannet som venn og ikke som fiende i dette landet. Vannet som trussel FNs klimapanel framstiller på sin side vannet som en trussel. Havene stiger, vi får villere vær og større variasjoner i været. Vi hører mye om hvordan man skal temme vann. Nederland er bygget på prinsippet om at vann er skummelt. De har bygget diker gjennom århundrer, fordi store deler av vannet ligger under havets overflate. -I Bergen lar vi Bryggen bli overflommet hver gang det stormer. Det er vanskelig å fatte selv for meg som bergenser. Vi har ingen kultur for å håndtere vannet. Når vi har 50 års flommer hvert fjerde år bør vi reflektere over at det er på tide å gjøre noe ingeniørmessig. I Egersund og Odda er det store flommer annethvert år, og vi lar det bare skje. Vi må forstå at vannet også er en trussel, påpekte Aarebrot. Likevel fortjener den norske befolkning verdens beste vann fordi vi er Ola Dunk her i det høye nord. Avanserte ideer er til for å eksporteres. De kommer neppe inn i kommunale budsjetter, avsluttet Aarebrot med sin bergenske sarkasme.