https://admin.rin-norge.no/wp-content/uploads/2023/05/RIN-Data-kumregistrering.jpg

Fremdrift i arbeidet med kumrapportering

avatarInger Anita
Merkesdal
Oppdatert: 19 juni 2023

Etter en rørinspeksjon kan en enkelt, om en vil, laste all innhentet data rett inn i kartverket. I programvaren er det verktøy som gjør dette mulig. Nå arbeides det for å utvikle samme verktøy også for kuminspeksjoner.

Målet er å muliggjøre import/eksport av data fra kuminspeksjon mellom kartverk og rørinspeksjonsprogram, på̊ lik linje med inspeksjoner utført på̊ ledninger. Nå er det, etter initiativ fra RIN, gjennomført et oppstarts-/avklaringsmøte for å kartlegge muligheten for å få laget en dataflyt til Norsk Vann rapport: 252/2020 «Kummer - klassifisering og tilstandsvurdering.» RINs representant i innsatsen er Peer Christian Nordby og Ståle Brodahl, leder av RINs faggruppe for rørinspeksjon av kommunale hovedledninger.

Historiske årsaker

– Tradisjonelt har ikke inspeksjoner på kummer vært et tema, på samme måte som rørnettet. De blir gjerne filmet i forbindelse med rørinspeksjoner, men det er ikke utviklet et eget rapportsystem for kummene. Historisk sett er nok bakgrunnen at det er lettere å komme til en kum, forklarer Ståle Brodahl.

– Kuminspeksjon foregår på tre måter. En fotograferer kummen ovenfra, en gjennomfører en manuell inspeksjon, hvor en måler inn inn- og utløp og beskriver tilstanden på kummen med egne ord, eller en kan gjennom føre en automatisk skanning. Dette er de tre stadiene av kumrapportering som finnes. Utstyrsutviklingen førte til at det ble behov for rapportstandard også på kummer.  Derfor ble det for noen år siden utarbeidet en standard for kumrapportering, standard 252, utdyper fagmannen.

Mye er på plass

Standard 252 ble utviklet av en arbeidsgruppe. Den besto av representanter fra kommuner og private aktører, hvor også RIN var representert. Nå er programvaren for rapportering videreutviklet, slik at det er mulig for operatøren å oppfylle kravene til inspeksjon og rapportering i henhold til kum-standarden. Det som fortsatt mangler er å få programvaren til å kommunisere med kartverket, og omvendt.

Den neste planen er å etablere en arbeidsgruppe som jobber på̊ tilsvarende vis som da utvekslingsformatet for ledninger ble utarbeidet.

Viktig å få satt ord på alt

– Det er lite oppmerksomhet knyttet til rørinspeksjon av kummer. Det er få som har bestilt inspeksjon av kummer, det er alltid ledningene en tenker på. Derfor har det ikke vært et press på å få dette i gang. Hvis inspeksjonsarbeidet gjøres som beskrevet, skal en alltid filme opp i kummen før inspeksjonen av strekkene starter. Men vi har mange kummer hvor det ikke er enkelt. Når du først har fått kameraet inn i rørene, er det ikke sikkert at du får filmet opp. I kummer er det blant annet et problem med innlekk av fremmedvann. Det er viktig å synliggjøre problemene på hele rørstrekkene, også kummene. Derfor vil en egen kumrapport være kjærkommen, sier erfarne Ståle Brodahl.

Avventer avklaringer

Nå er oppstartsmøtet gjennomført. Den videre prosessen vil trolig bli enklere enn da arbeidet med utvekslingsformatet for ledninger ble gjort, fordi mye av erfaringene og kunnskapen kan gjenbrukes.

– Programvaren fra leverandraøren er egentlig klar. Nå venter vi på avklaringer fra Kartverket, før det blir nytt møte i juni. Vi må avklare løsninger for blant annet utviklingskostnadene. Etter 5. juni vet vi mer om hvor omfattende prosessen blir, forteller Brodahl.

Vi kommer tilbake med mer.

FAKTA: I dagens rapporteringssystem knyttet til bestillinger fra kartverket i kommunene er det ikke system for innrapporteringer av tilstanden for kummer. Nå gjøres et konkret arbeid for å utvikle og ta i bruk systematisk dataflyt også for kummer, på samme måte som for rør.

Tekst og foto: Inger Anita Merkesdal.