Glitrende innsats for redusert vannproduksjon

Målrettet lekkasjesøk og utbedringer gir resultat. Produsert vannmengde totalt ved Glitrevannverk i 2021 er 9,2 prosent lavere enn referansenivået i 2004.

HVORDAN LYKKES DE MED DET? Det interkommunale selskapet Glitrevannverk leverer vann til eierkommunene; Drammen, Lier og Asker, samt til Frogn og deler av Holmestrand. Vannkildene er Glitre, Røysjø og Holsfjorden.

Vannverkets vannkilder har god kapasitet, så det er ingen umiddelbar bekymring knyttet til forsyningssituasjonen. Men nettopp forsyningssikkerheten, kildekapasiteten og vannforbruket, er bakgrunnen for det interkommunale samarbeidet Godt Vann Drammensregionen (GVD), som har gitt solid reduksjon i behovet for levert vannmengde til nettet.

[caption id="attachment_10186" align="alignleft" width="225"] Thorsten Schmidt (GVD) mens han leter etter lekkasje under litt utfordrende forhold. Foto: GVD.[/caption]

Kroner og miljø motiverer

Initiativet til innsatsen ble tatt tidlig på 2000-tallet, fordi pilen pekte i helt feil retning. Hvis veksten i produsert drikkevann fikk utvikle seg som det lå an til fra 1980, ville kommunene trenge en helt ny råvannskildekilde. I så fall ville kostnadene bli formidable. Erkjennelsen førte til en politisk diskusjon, og var en sterk motivasjon for å iverksette tiltak. Det har resultert i at behovet for produsert vann i mange år har vært under 2004 nivået, som ble satt som referansepunkt.

Hovedmotivasjonen var nok å utsette den store investeringen så lenge som mulig. Men fordi lekkasje på vannledningen også gir en merbelastning på avløpsnettet, og all produksjon og rensing krever ressurser, handler innsatsen også om mindre miljøbelastning totalt sett.

 

Tok kontroll

Godt Vann Drammensregionen ble etablert i 2004, og består av Glitrevannverket IKS samt kommunene Drammen, Øvre Eiker, Modum, Lier, Asker og Holmestrand. Formålet er å øke samarbeidspartenes evne til å sørge for en sikker og god vannforsyning og avløpshåndtering til innbyggerne.

Den største  delen av programmet består i lekkasjekontroll gjennom lekkasjesøk, reparasjon, fornying av vannledningsnettet, samt bedre styring av vanntrykket. Innføring av vannmålere hos abonnentene, samt mer effektive husholdningsapparat har til en viss grad også hatt betydning for reduksjonen i forbruket.

Samarbeidet  føres videre

– Innsatsen gir resultat. Over tid er produsert vannmengde 10 prosent lavere enn i 2004. Det var en økning i fjor, men i 2022 er forbruket ned igjen med 15 prosent, beskriver Marius Asheim, daglig leder for Glitrevannverk. Anledningen var en befaring på Landfall vannbehandlingsanlegg i forbindelse med Norsk Vanns årskonferanse i Drammen september 2022.

[caption id="attachment_10189" align="alignnone" width="1024"] Marius Asheim, daglig leder for Glitrevannverk. Her beskriver han hvordan innsatsen for redusert lekkasje gir resultat. Tilhørerne er gjester fra vannbransjen i forbindelse med Norsk Vanns årskonferanse i Drammen i september 2022. Foto: Inger Anita Merkesdal.[/caption]   – Vi følger forbruket tett. Skal man planlegge vannforsyning, må man planlegge langsiktig. Nå jobbes det også med en revitalisering av GVD-programmet, for tiden som kommer. Avtalen samarbeidet er tuftet på etter kommunesammenslåingene er midlertidig og skal fornyes. Den nye avtalen vil fortsatt bygge på det samme, nemlig å gi større gjennomføringskraft og måloppnåelse gjennom samarbeid, forklarte han. [caption id="attachment_10188" align="alignnone" width="1024"] Thorsten Schmidt (GVD) mens han leter etter lekkasje under snøen. Foto: Jon Henning Haugnes.[/caption]

Bruker vannmålere og lytteutstyr

René Astad Dupont er drifts- og prosjektansvarlig for lekkasjekontrollen i Drammen.

– Vi jobber langsiktig. Det første steget i lekkasjekontrollen er å etablere sonevannmålere i systemet. Dette deler vannforsyningen inn i soner, på et overordnet nivå. Da er det enkelt for oss å måle mengde vann inn og ut av soner, noe som gir en indikasjon på lekkasje. Vi har arbeidet langsiktig i mange år, og har fortsatt noe som gjenstår. Men grovsøkene gir oss godt grunnlag for det videre arbeidet, beskriver han.

For å kunne lokalisere på detaljnivå benytter lekkasjekontrollørene flere metoder. Ved bruk av mobile vannmålere deler de sonene inn i mindre soner. Der benytter de lydloggere, som blir satt ut både permanent og midlertidig. Lydloggerne indikerer om det er lekkasje i nærheten.

– Vi setter også opp mikrofoner i hver ende av en ledning, for å finne lekkasjepunktet. I tillegg lytter vi på overflaten, der vi har fått indikasjoner, utdyper Dupont.

[caption id="attachment_10194" align="alignnone" width="2451"] René A. Dupont holder innlegg på GVDs juleseminar. Foto: Christen Ræstad.[/caption]

Meningsfylt arbeid

Avdekket lekkasje meldes videre i kommunen, som følger opp saken.

– Hva avdekker dere? – Vi finner både hull, flak og ledninger som er brukket helt av.

– Hvordan vil du beskrive arbeidet? – Vi opplever dette som givende, interessant og spennende. Det er mange utfordringer som dukker opp underveis, og dette er morsomt å være med på.

– Mange mener lekkasjekontroll er vanskelig. Hva er din kommentar til det? – Det er vanskelig, men det gir resultat. Det viktigste er å gjøre den langsiktige jobben med å sette ut vannmålerne, og så gå på med lytteloggerne.

– Hva er det som driver deg? – Å få ned lekkasjeprosenten, som er ganske stor. Det er virkelig tilfredsstillende, svarer René Astad Dupont, som er drifts- og prosjektansvarlig for lekkasjekontrollen i Drammen.

Her er en RIN-artikkel om kvalitetssikring på ledningsnettet fra Lillehammer kommune. Denne artikkelen beskriver årets bedreVANN kommune; Klepp!