Håper på økt oppslutning om BedreVANN

Bare 83 kommuner og 10 interkommunale selskaper er med i prosjektet bedreVANN i regi av Norsk Vann. Under årskonferansen til Norsk Vann i dag var styreleder Robin Kåss tydelig på at han ønsket alle kommuner og interkommunale selskaper med i ordningen. Det er langt fram for Norsk Vann dersom de har en målsetting om å få med alle landets 422 kommuner i bedreVANN-ordningen. Styret i Norsk Vann behandlet i sitt møte i forrige uke status og utviklingsbehov for bedreVANN. Styret understreket der at bedreVANN er et viktig system for å få dokumentert tilstand og behov på vann- og avløpsområdet på lokalt og nasjonalt nivå. Derfor inngår ordningen som et eget delmål i ny strategiplan for Norsk Vann 2019 – 2022, som årsmøtet i Norsk Vann behandlet tirsdag kveld her i Tromsø Effektivitet og gjennomføringsevne I vedtaket heter det at Norsk Vann skal stimulere til økt effektivitet og gjennomføringsevne i vannbransjen ved å måle bransjens utvikling gjennom økt anvendelse av benchmarkingssystemet bedreVANN . - På bakgrunn av dette vedtaket ble alle andelseiere oppfordret til å slutte kollektivt opp om et system for økt kvalitet og nytteverdi for alle. Han mener den enkelte kommune og interkommunale selskap kan bruke resultatene fra bedreVANN  til dokumentasjon og analyse i sitt arbeid med planer, investeringer, saksfremlegg og mediehåndtering. Viktig dokumentasjon For vannbransjen generelt og for Norsk Vann som bransjeorganisasjon, er resultatene fra bedreVANN  viktige for å dokumentere bransjens måloppnåelse i forhold til lovpålagte krav, samtidig som de viser «rikets tilstand og behov» i vannbransjen. Gjennom bedreVANN har bransjen fått dokumentert at det fortsatt er store utfordringer og behov blant annet når det gjelder alternativ vannforsyning, ledningsfornyelse og overholdelse av avløpsrensekravene. Robert Kåss mener kunnskapsgrunnlaget blir større og bedre jo flere kommuner og interkommunale selskaper som er med i benchmarkingsystemet. Må synliggjøre effekten Det koster å bygge og drifte det norske vann- og avløpssystemet og det er til syvende og sist innbyggerne i den enkelte kommune som betaler regningen. Da er det viktig at hver enkelt aktør i bransjen har et godt kunnskapsgrunnlag for å foreta de rette investeringene til rett tid. -Det er viktig å synliggjøre effekten av systemet for å få flere til å forstå at de får igjen for den lille ekstrainnsatsen det innebærer å rapportere til Norsk Vann i tillegg til lovpålagt registrering til myndighetene for øvrig. Samtidig skal vi i Norsk Vann gå gjennom rutinene og se om rapporteringen kan bli enklere etter hvert som digitaliseringen gjør sitt inntog også i vår bransje, sier Kåss. Et godt verktøy -Medlemmer som er med i ordningen får et godt verktøy for å dokumentere tilstanden på de viktige vann- og avløpstjenestene som kommuner og interkommunale selskaper leverer. Det er også et godt verktøy for å kommunisere behov internt, overfor politikere og ut mot befolkningen og gjennom pressen, sier direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen. Kåss mener alle kommuner og selskaper, små som store, vil ha nytte av målingene som registreres i systemet. Ved at Norsk Vann innlemmer ordningen som et eget delmål i sin nye strategiplan for 2019 – 2022 håper Kåss at det blir vekst i medlemstallet for ordningen de nærmeste årene. Han ser ingen grunn til at medlemskommuner ikke skal tilegne seg den kompetansen som følger av deltakelse i bedreVANN. Det er viktig at vi bruker alle arenaer der vannbransjen samles for å markedsføre dette på en god måte, sier han. Toril Hofshagen mener de mindre kommunene har fått et tilpasset opplegg med litt mer data enn KOSTRA-tallene som de uansett er pålagt å rapportere inn. For de minste kommunene er terskelen lagt veldig lavt, nettopp for å få de med i ordningen, sier hun.