Sjefsingeniør i Rita Vigdis Hansen i Miljødirektoratet slo fast at flere kommuner ikke har tatt avløpsutfordringene på stort nok alvor. Derfor er det utarbeidet en ny mal for utslippstillatelser. (Illustrasjonsfoto)

Kommunene tar fortsatt ikke avløp alvorlig nok

mar 17, 2021 0

En rekke kommuner og interkommunale avløpsselskaper svarte et klart ja på spørsmålet om de har store utfordringer innen avløpsområdet.  Spørsmålet ble stilt under Norsk Vanns digitale fagtreff i dag.

Det digitale fagtreffet samler nærmere 400 deltakere. 90 av deltakerne svarte på den uhøytidelige undersøkelsen, og kun to av disse kommunene svarte ja på spørsmålet om de har god kontroll på sine avløpsanlegg. Miljødirektoratet krever nå at alle kommuner og interkommunale selskaper utarbeider en helhetlig plan for kommunens avløpssektor. Det kreves også tiltaksplaner for fornyelse av ledningsnett, separering av overvann og andre overvannstiltak og dessuten en plan for sanering av driftsoverløp.    Dette skal rapporteres til Statsforvalteren.

Kommunene følger ikke opp

Det er med bakgrunn i Miljødirektoratets tilsynsrapport fra 2019 der det ble avdekket manglende oppfølging av avløpsanleggene hos nesten samtlige av de kontrollerte kommunene. 77 prosent av de kontrollerte kommunene førte ikke tilsyn med avløpsanlegg i det hele tatt eller utførte tilsynene på en mangelfull måte.
70 prosent av kommunene hadde mangelfulle rutiner for å behandle søknader om utslippstillatelse og følge opp brudd på tillatelser. 63 prosent av kommunene kontrollerte ikke at anleggene rapporterer utslippsdata slik at Norge får en samlet oversikt over utslippene fra avløp slik landet er forpliktet til i forhold til EUs vanndirektiv.
Resultatene fra denne kontrollaksjonen viste så store mangler at det nå vil bli gjennomført en ny tilsynsaksjon allerede denne høsten.

Fortsatt utfordringer

Rådgiver i Norsk Vann fortalte under det digitale fagtreffet at 50 prosent av alle avløpsanlegg i Norge overholdt ikke eksisterende rensekrav under en undersøkelse i 2020. Fristen for primærrensing gikk ut i 2015 og nå må kommunene også oppfylle kravene til sekundærrensing innen 2027 dersom utslippene ikke påvirker miljøet i den aktuelle resipienten. Det er Statsforvalteren som skal følge opp dette, og det er liten tvil om at kommunene har en stor jobb foran seg.De kommunene som ikke følger opp på avløpsområdet risikerer de full byggestopp. Kommunene blir advart mot å utsette avløpsanleggene for ytterligere belastning.

Kritisk i Indre Østfold

Det er klare advarsler til en rekke kommuner. Indre Østfold var blant de kommunene der Statsforvalteren krevde full byggestopp. Situasjonen ble betegnet som alvorlig i en rekke av kommunene i Viken, der det er rapportert om gjentakende brudd på utslippstillatelsen.
VA-sjef i Indre Østfold, Helene Østby, bidro med et dramatisk innlegg om hvor tøft det kan være for en kommune å oppfylle kravene fra Statsforvalteren. Den nye kommunen fikk totalt 11 avvik og 2 anmerkninger med trussel om tvangsmulkt under tilsynet i fjor.
-Tidenes tøffeste brev fra Statsforvalteren midt under en pandemi og under etablering av en ny kommune var i meste laget, innrømmet Østby.  Kommunens VA-avdeling har jobbet knallhardt og tror de nå skal klare å følge opp samtlige pålegg, men dette har kostet mye penger og en ekstremt stor innsats både fra lokalpolitikerne og VA-avdelingens medarbeidere i tillegg til dyktige konsulenter, fortalte hun.

Store investeringsbehov

Norsk Vann har beregnet at det er behov for investering på 114 milliarder kroner i ledningsnett og 72 milliarder til oppgradering og etablering av nye avløpsrenseanlegg på 72.
-Når det skal investeres så mye samtidig er det viktig å ta i bruk kostnadseffektive og bærekraftige løsninger.  Det vil gi bedre vannmiljø, som er hele poenget med tiltakene. Det bør også utløse innovasjon og øke den grønne konkurransekraften. Her kan det også komme flere miljøarbeidsplasser.
Haarr stilte spørsmål ved om vannbransjen har den nødvendige kapasitet og kompetanse til å rydde opp i de store utfordringene innen avløpssektoren. Det blir også krevende for Statsforvalteren å behandle alle utslippstillatelsene som nå vil komme i løpet av forholdsvis kort tid. Sterkt økede VA- gebyr blir også en belastning for lokalpolitikerne rundt om i landet.
I dag er det også en underkapasitet på behandlingsanlegg for slam.  Norsk Vann går derfor i gang med å opprette en nasjonal slamstrategi der markedsmuligheter og forretningsmuligheter for slambaserte produkter skal utredes. Et eget nettverk for avløpsrensing er opprettet i regi av Norsk Vann. Målet er å hjelpe deltakerne til å nå målene for rensing innen 2027.

Klare krav fra Miljødirektoratet

Sjefsingeniør i Rita Vigdis Hansen i Miljødirektoratet orienterte om den nye malen for utslippstillatelser som kommunene, interkommunale avløpsanlegg og private aktører må forholde seg. Statsforvalteren spiller også en sentral rolle.
Hansen slo fast at flere kommuner ikke har tatt avløpsutfordringene på stort nok alvor. Derfor er det utarbeidet en ny mal for utslippstillatelser.
Gjennom internasjonale forpliktelser som EUs vannrammedirektiv, blir kommunens plikt til å drive tilsyn viktig for å kunne oppfylle Norges forpliktelser til å registrere, kartlegge og klassifisere miljøtilstanden i vannforekomster.

Statsforvalteren følger opp

Miljødirektør Kjell Kvingedal hos Statsforvalteren i Vestland understreket at Statsforvalteren skal være bestemt i miljøsaker, der avløp har vært et særlig prioritert felt helt siden Mjøsaksjonen på 70-tallet.  Mange kommuner i Vestland fylke har allerede oppgradert sine renseanlegg, og Statsforvalterne skal bistå Miljødirektoratet med å utarbeide veiledningsmateriell til kommunene i tillegg til å gjennomføre kontroller. Kvingedal mente mange kommuner i Vestland er godt i gang med planer for et oppegående avløpsregime, men bebudet en ny tilsynsaksjon rett over sommeren, der det blir lagt vekt på driftskontroll, avløpsplaner og beredskapsplaner. I Vestland alene er det totalt 54.000 små avløpsanlegg,
Totalt i landet er det om lag 2 700 kommunalt eller interkommunalt eide avløpsverk som skal sørge for å ta hånd om avløpet fra 84 prosent av befolkningen, mens de resterende 16 prosent har egne avløpsanlegg eller mindre, private fellesløsninger. Det er ca. 331 000 slike anlegg i Norge. Slammet fra avløpsrenseprosessen gjenbrukes i stor grad som gjødsel og jordforbedringsmiddel i jordbruket og på grøntarealer, etter å ha gjennomgått behandling og kvalitetskontroll i henhold til krav i gjødselvareforskriften.