Ledningsnett fortsatt i veien for hverandre

-Kravene til samfunnsikkerhet øker, og kritisk infrastruktur må fungere bestandig. Det betyr alle rør- og kabelsystemer. Derfor er det viktig at vi får en infrastrukturlov. Areal- og veigrunnforvaltning må samordnes. Sivilingeniør Christen Ræstad kom med en rekke klare utsagn da han under Rørdagene i Bergen understreket hvor viktig det er å ha et sterkt fokus på vedlikehold av VA-ledninger og kabelstrekk rett og slett for at samfunnet skal fungere. Ledninger ligger fortsatt i veien for hverandre selv om Samferdselsdepartementet har vedtatt endringer i ledningsforskriften. I desember i fjor vedtok Samferdselsdepartementet endringer i ledningsforskriften som fikk virkning fra 1. januar 2018. Endringene skal blant annet skape større grad av balanse mellom veginteressene og ledningsanlegg i spørsmål om tilgang til knappe arealer i veggrunnen, og redusere kostnadene ved etablering og flytting av ledningsanlegg. Ligger nederst Vann og avløp ligger nederst i grunnen. Ræstad mente det er et mareritt for enhver kommune  å få ledningsbrudd i hovedledningsnettet for vann eller avløp, fordi VA-nettet ligger så dypt og under en rekke andre kabelstrekk. Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG) ble etablert i 2013 og har trukket opp retningslinjer for etablering av ulike ledninger og kabler og annen infrastruktur i grunnen. -Hver sektor er seg selv nok, men det er viktig at vi får inn ingeniører som er i stand å se helheten både for overvann, rør og kabler, sa Ræstad i sitt foredrag i Bergen. Samordning av infrastrukturen i grunnen kan bety store besparelser for samfunnet. Graving, legging av nye ledninger og tilbakeføring av overflaten til opprinnelig stand er kostbart og aktivitetene i anleggsperioden kan ha betydelige konsekvenser for trafikkavviklingen og miljøet. Suksesshistorier Christen Ræstad trakk fram tre gode historier som kan få stor betydning for framtidens infrastruktur. Oslo kommune har bestilt en løsning som ikke finnes gjennom sitt NoDig Challenge-program. Her har det gått med 50.000 arbeidstimer og 50 millioner kroner i utviklingsarbeid, og nå kan kommunen snart starte opp sitt omfattende arbeid med renovering av vannledningsnettet uten oppgraving. Mens millionbyen Cape Town går tom for rent vann i mai i år lekker det norske vannledningsnettet som en sil. Flere norske kommuner sliter med lekkasjeprosenter på over 60 prosent.  Ræstad trakk fram Godt Vann Drammensregionen, som har gjort en systematisk innsats med lekkasjelytting og har nå redusert forbruket fra 420 til 350 liter pr person i døgnet. [caption id="attachment_5443" align="alignleft" width="400"] Sivilingeniør Christen Ræstad (t.v) mente det er et mareritt for enhver kommune å få ledningsbrudd i hovedledningsnettet for vann eller avløp, fordi VA-nettet ligger dypt og under en rekke andre kabelstrekk. Direktør for VA-divisjonen i Norconsult, Tom Baade-Mathiesen tok for seg hovedprinsippene i den reviderte ledningsforskriften. Foto: Odd Borgestrand[/caption] NoDig metodene. En rekke entreprenører har god kompetanse på gravefrie metoder, og det er mulig å fornye eller etablere nye traseer uten å grave.  Ræstad trakk fram entreprenørfirmaet Kjeldaas AS, som har Norgesrekorden på styrt boring. I forbindelse med det store MIRA-prosjektet gjennomførte selskapet 1285 meter med styrt boring i samarbeid med en hollandsk partner. -Det er en rekke spennene prosjekter der gravefrie metoder må tas i bruk, understreket Ræstad. Han var bekymret over at ny teknologi i liten grad etterspørres. -Rundt om i mange norske kommuner sitter godt voksne kommunale ingeniører som ikke er i stand til å tenke innovativt, var nok en påstand fra 66-åringen Christen Ræstad. Planlegging er nøkkelen Direktør for VA-divisjonen i Norconsult, Tom Baade-Mathiesen tok for seg hovedprinsippene i den reviderte ledningsforskriften som angir generelle avstandskrav og anbefalt innbyrdes plassering i ulike vei- og gateprofiler for VA, strøm, e-kom, fjernvarme/-kjøling, gass og avfallssug. Han var tydelig på at kostnadseffektive installasjoner i gater og veger starter med god planlegging og utvikling av standardiserte løsninger. Nødvendige inngrep i gater og veger, som retting av feil i forbindelse med en vannlekkasje eller skade på en el-ledning, kan bli unødig kostbart dersom den som utfører jobben ikke har pålitelig informasjon om hva som finnes hvor, og om avstanden til naboledninger. Risikoen for høyere kostnader kan reduseres med oversiktlige, felles aksepterte regler for plassering av de ulike ledningene.