Lekkasjesøk: Suksess med målrettet leting
Publisert: 25 august 2022
Oppdatert: 13 april 2023
I 2013 var vannforbruket mellom 18 og 19.000 døgnkubikkliter i Lillehammer kommune.
– Det første året vi arbeidet med dette, kom vi ned til 16.000 liter. Så kom vi ned til 10.000 liter i 2016. Det var en stund en magisk grense. Nå er vi på mellom 8000 og 9000 døgnkubikkliter, beskrev Arnfinn Rusten, formann lekkasjesøk i Lillehammer kommune i foredraget sitt om lekkasjesøk under RINs fagdager. De foregår på Lillehammer, nettopp nå.
Ble hektet!
Arnfinn Rusten begynte som rørlegger i Lillehammer i 1989. Lekkasje på vannledningene var et gjentakende tema. I 2013 ble det bestemt at de skulle etablere en egen avdeling for å arbeide med å redusere lekkasjen.
– Jeg ble spurt om jeg ville begynne der, og sa ja. Men jeg hadde en forutsetning; at jeg skulle få konsentrere meg om dette og ikke bli benyttet til alt annet underveis. Vi var to spente lekasjesøkere som startet med en koffert, fortalte han smilende.
De valgte å begynne i en sone hvor han hadde en ide om at det kunne være lekkasje. De satte ut åtte logger i henhold til boka, etter et kort kurs på Hamar.
– Der avslørte vi to rørbrudd og da var jeg hekta!
Med godt verktøy
I Lillehammer eier huseierne ledningsnettet til og med anboringene. Kommunen har en kontrollfunksjon på arbeidet. Nettet består av omslag 20 soner med flere trykksoner.
– Få målere, mange soner og undersoner har vært en utfordring. Når du har en måler på fire undertoner sliter du. Kommunen har ikke innført vannmålere, men temaet skal opp igjen. Per nå bruker vi statistikk. Det ville vært en ønskedrøm om det var en vannmåler i hvert hus. Da hadde vi hatt en helt annen kontroll, mener den erfarne mannen.
En annen utfordring ved lekkasjesøk er trafikkstøy og fremmedvann. Kommunen har felleskummer, i disse er fremmedvann enda vanskeligere.
Fra å ha en koffert til lyttingen, gikk de til innkjøp av fastlogger. Som avleses ved drive by.
– Nå har vi 150 stykk, de har hjulpet oss mye. Når en mann kjører over fastloggerne en gang i uka får du et lydbilde, som du sammenligner med hva du hadde i forrige uke, og uka før og uka før. Når det har vært stabilt vær med like mye vann i nettet, og du så får et hopp, så vet du at da har det skjedd noe. For vår del har lyttingen med fastloggerne vært en fordel, men det betinger at du registrerer data ukentlig, understreker lederen.
[caption id="attachment_9997" align="alignnone" width="1024"] Jan-Helge Høvset, fra Eskeland Electronic AS som har levert utstyret de bruker, deltok med en utstilling under fagdagen. - Her er kofferten vi brukte da vi fikk ned forbruket fra 19.000 døgnkubikkliter forteller Arnfinn Rusten. Foto: Inger Anita Merkesdal.[/caption]
Da de satte ut fastloggerne ble det noe kritikk fordi de brukte tid på å kjøre rundt i byen. Denne tidsbruken har de gjennom resultatet av arbeidet tjent inn igjen mange ganger.
Ansvarsfordeling
Etter hvert som gruppa lyktes i å tette lekkasjene på de store ledningene, dukket det opp mer og mer lekkasjer på de mindre ledningene.Lekkasjegruppa har tilgang til resultatene fra alle vannmåleren i kommunen og har fått til et godt samarbeid med de som arbeider med disse. En bra dialog på tvers, er et positivt bidrag i arbeidet. I kommunen er det få tilkobling i kummer. I fjor ble det gjennomført en total rehabilitering i en sentrumsgate. Der er det nå konsoller i kummene, og derfra ligger ledningene som rør i rør. Fremtidig vedlikeholdsarbeid på dette vil være langt enklere.
– Hva med stoppekranene, virker de? kom et spørsmål fra salen.
– Det er så som så, men for å si det som det er - jeg rører ikke en stoppekran, svarte Rusten.
Når de finner en lekkasje på en privatledning, får vedkomne en rimelig frist til å utbedre denne innen rimelig tid. Gruppen besøker også abonnenter hvor de mistenker at det er lekkasje, men de avslører ikke lekkasje på private ledninger. Dette handler om ansvarsretten og blir eiers ansvar. Ifølge Arnfinn Rusten pleier abonnentene å skifte hele ledningen. Det er som regel bedre enn å lekkasjesøke og punktgrave for å tette hullene.
Suksessfaktorer
Fra å være en av to i lekkasjegruppa har Arnfinn Rusten gått over til å være driftsleder. Nå er det to nye som har tatt over staffettpinnen og drive lekkasjesøk.
– Men det er morsomt å se hvor mye vi lyktes i å oppnå med to mann og halvannen koffert.
– Hva var avgjørende for resultatet?
– At vi fikk arbeide i fred og kun drev med lekkasjesøk. Når du kan legge fra deg alt annet og kun konsentrerer deg om den ene oppgaven, tenker du til slutt bare lekkasjer. Da vi startet tok jeg kontoret lengst inne i gangen, og holdet meg der! Jeg er sikker på at alle kommunene ville hatt interesse av å ha en eller to lekkasjesøker i sving hele tiden.
– Hva er det som driver deg?
– For meg handler det om å gjøre en jobb ordentlig. Da jeg begynte i kommunen var det en ingeniør hos oss som sa: Det er billigere å la det lekke enn å lete. Da var de ikke interessert i å legge inn penger i lekkasjesøk. Men vi har et ansvar for å forvalte fellesskapets ressurser best mulig, og vann er en viktig ressurs, svarer Rusten.
Så minner han om et annet viktig tema.
– I lekkasjesøk snakker alle om at vann som en ressurs blir borte. Men får du et sug i vannledningen, så suger du møkka fra grøfta rett inn i ledningen. Det er det få som tenker på.