-Må slutte med tradisjonelle valg

Norsk vannbransje vil aldri oppnå å få inn 280 milliarder kroner, som er det estimerte investeringsbehovet for de neste 20 årene. Det betyr at vi må tenke nytt og ikke foreta de tradisjonelle valgene som vi har holdt på med de siste årene. Nå må vi tenke store enheter og langt mer rasjonell drift. Det mener Johnny Sundby, administrerende direktør i MOVAR, som er VAR-selskapet for Moss, Rygge, Råde, Våler og Vestby kommuner. Han er også styreleder i Midtre Romerike Avløpsselskap, MIRA. -Det er alt for mange små organisasjoner i dette landet, og dermed er det mange ingeniører i små enheter som får for liten erfaring med større prosjekter. Sjansen for å lykkes i et stort prosjekt er dermed forholdsvis liten, mener Sundby. -I MOVAR IKS har vi stadig pågående utbyggingsprosjekter som også gjør oss til gode bestillere.  Det handler om «mengdetrening» også i vår bransje. De som gjentar en prosess flere ganger har også større mulighet for å lykkes. Der vi kan speile noe av kompetansen til rådgivere og entreprenører opplever vi suksesshistorier, forteller Sundby, der vi møter ham på et forholdsvis beskjedent hovedkontor rett ved selskapets vannkilde, Vansjø i Rygge kommune. For mange små enheter Sundby har gjort seg til talsmann for de store enhetene. -Det ligger i tiden at vi skal organisere oss i større enheter, som får mulighet til å spesialisere seg innenfor fagområdet. Dette er kommet spesielt tydelig fram gjennom kommunereformen.  Lokalt skal Moss og Rygge slå seg sammen fra 1.januar 2020, og kommuner som er i en slik prosess kan lett bli introverte. Når de blir større kommer også tanken om at «vi skal utføre disse oppdragene i egenregi».  Det er ikke lenger behov for et interkommunalt selskap for å håndtere ulike tjenester. For MOVAR har ikke dette vært en aktuell problemstilling, men det har vært tilfelle andre steder i landet, og ble også benyttet som argument av regjeringen for reformen. Det er i dette perspektivet interessant å legge merke til at en så stor kommune som København har valgt å organisere sine VAR-tjenester interkommunalt. En viktig årsak er spissing av kompetanse innen de aktuelle fagområdene, argumenterer Sundby. Kompetanse og handlefrihet -Det er viktig at organisasjonen har nok kompetanse, nok folk og handlefrihet til å ta seg av de ulike tjenestene og utbyggingsoppgavene som er nødvendig.  VAR-oppgaven er ikke et område som trenger dag til dag politisk styring. Politikerne kan legge de lange linjene, og administrasjonen kan ta seg av den daglige driften. Om en kommune velger å bli med i et interkommunalt selskap eller danne egen etat er opp til de lokale forholdene. En liten eller mellomstor kommune velger gjerne de trygge og etablerte løsningene som har fungert i mange år. Når de blir presentert for innovative. - og dermed framtidsrettede løsninger vil risiko-genet automatisk slå inn. -Vannbransjen er etter min mening ganske framoverlente dersom vi blir presentert for et innovativt produkt som har fungert godt de siste 20 årene, sier Sundby med en dårlig skjult ironi. -Vi må være villig til å ta større risiko uten å være blåøyd. Det handler om kompetanse til å styre en risiko. En rekke mindre kommuner har i tillegg også private vannverk, og det bidrar verken til kompetanseheving eller effektivisering. -Å bygge infrastruktur er en viktig del av utviklingen i en kommune, og da er vann og avløp helt avgjørende, mener Sundby Verdens beste finansieringsordning MEF-direktør Julie Brodtkorb har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det nå må bli et statlig ansvar å bidra til ledningsfornyelse og redusere etterslepet på 280 milliarder kroner de neste 20 årene. MOVAR-direktøren er ikke umiddelbart enig i dette. -Jeg mener vi må våge å spørre oss selv hva som hindrer kommunene eller interkommunale VA-selskaper å gjøre en god jobb. Vi har verdens beste finansieringsordning, og jeg mener dette handler om vår egen evne til å gjennomføre de prosjektene som er nødvendig. Vi opplever en kultur i denne bransjen der frykten for å mislykkes, usikkerhet og kapasitet er de viktigste hindrene.  Da kommer vi tilbake til hvordan denne tjenesten bør organiseres. Alt er historisk betinget, og i Norge er vann- og avløpstjenestene i stor grad tatt som en selvfølge. Grunninnstillingen er dermed at dette skal være en lavkost-tjeneste. Vi må derfor satse mer på informasjon om hva vi egentlig driver med, og hvorfor det er viktig og nødvendig med fornyelse av ledningsnett og oppdatering av avløpsrenseanlegg. Selvkostprinsippet -Med selvkostprinsippet har vi alltid noen å sende regningen til. Det kan være en sovepute, men de profesjonelle enhetene i dette landet måler sine tjenester opp mot hverandre, og har eiere som er opptatt av kostnader. Da er det igjen snakk om mest mulig effektiv drift. Topografi og anleggsstruktur er også viktige elementer. Det koster å pumpe vann, og drive flere anlegg.  Selvkostprisen avgjøres også av hvor mange meter rør er det mellom hver nabo. Det sier seg selv at det er billigere i en storby enn i små distriktskommuner. Derfor vil selvkost variere i betydelig grad. Dette regimet er dessuten underlagt offentlig kontroll. Det er viktig at vi har åpne bøker på dette feltet, og at vi er tilgjengelig for spørsmål fra våre eiere, mener MOVAR-direktøren. Store investeringer Innbyggerne, miljøet og eierkommunene vil merke effekten av de rekordmange investeringene som MOVAR IKS skal gjennomføre de neste årene. Nå har representantskapet gitt grønt lys for planer opp mot 650 millioner kroner. Regionen er i sterk vekst, og behovet for rent og trygt drikkevann øker. MOVAR skal derfor bygge en ny vannledning som kan møte dette behovet for deler av Moss og Vestby i mange tiår fremover. Dette er en videreføring av anlegget som ble bygget fra Vansjø Vannverk ved Huggenes til Årvold i Rygge i 2012. Det nye røranlegget har et tverrsnitt på hele 80 cm, og skal bygges fra Årvoll, via Vanem og Mossemarka og til kommunegrensen ved Vestby. Det forventes at vannledningen kan tas i bruk i 2020. Kostnadsrammen er på 130 millioner kroner. Bedre rensing av avløpsvann MOVAR har nye rensekrav for avløpsvannet på Fuglevik renseanlegg 2020 og Kambo renseanlegg fra 2025. I praksis betyr det at det må bygges ytterligere ett rensetrinn for avløpsvannet, før dette tilbakeføres til naturen. Investeringer som dette er økonomisk krevende, og MOVAR har fokus på å levere effektive tjenester for både innbyggere, eiere og miljøet. For å innfri på begge områder, vil det bli bygget en overføringsledning til 100 millioner kroner fra dagens Kambo renseanlegg til Fuglevik renseanlegg. Fuglevik renseanlegg oppgraderes med et nytt, biologisk rensetrinn, og til slutt legges Kambo renseanlegg ned. Det nye renseanlegget på Fuglevik i Rygge, med en kostnadsramme på opp mot 250 millioner kroner, skal stå ferdig i 2026.  Sundby mener MOVAR er godt rustet for så store prosjekter, nettopp fordi organisasjonen har god «trening» i store utbyggingsprosjekter. Kompetansebedrift Sundby er tydelig på at MOVAR er en kunnskapsbedrift hvor rammebetingelsene stadig er i endring. Det er derfor viktig at kompetansen i selskapet utvikles i takt med endringene. -Vi må alltid ha fokus på det som tjener våre kunder, nemlig regionens innbyggere. De skal ha gode tjenester både på vann og avløp. Norsk vann- og avløpsbransje har lett for å gjenbruke gårsdagens teknologi.  Dersom vi skal oppnå merverdi må vi også være villig til å ta risiko, mener Sundby. I forbindelse med utbyggingen av renseanlegget på Fuglevik stilte MOVAR, i samarbeidet med FREVAR i Fredrikstad, et enkelt spørsmål til potensielle leverandører. De ville vite hva som er morgendagens teknologi innen avfallsbehandling. Med èn million kroner i potten utlyste selskapene en konkurranse med dette som tema. -Det var enorm interesse for å levere svar på dette spørsmålet, og vi fikk mange svært spennende og interessante tilbud, forteller Sundby. Valget endte på SINTEF i Trondheim og Envidan i Danmark. Envidan hadde tidligere levert en lignende utredning for Københavns største forsyning. Allerede nå i 2019 er to pilotanlegg for ny renseteknologi satt i drift ved Fuglevik renseanlegg som et foreløpig resultat av denne konkurransen. MOVAR ønsker med andre ord å ta i bruk morgendagens teknologi framfor å satse på den gode, gammeldagse. Den ene piloten kjører den såkalte HIAS-prosessen med biologisk fosforfjerning, mens den andre piloten i tillegg utvides med en ny membranteknologi. Det bygges et anlegg i Stockholm med denne typen teknologi, og membranteknologien er også tatt i bruk enkelte steder sørover i Europa. Dersom MOVAR benytter seg av denne teknologien vil det ikke være nødvendig å utvide arealet på  renseanlegget på Fuglevik i Rygge, selv om Kambo renseanlegg blir nedlagt og det tas høyde for befolkningsveksten fram mot 2040. Smart ledningsteknologi Johnny Sundby mener norsk vannbransje har en vei å gå for å oppnå smart ledningsteknologi. -Vi er mange som spør oss hvorfor vi hele tiden må gå opp i dimensjoner for å møte befolkningsvekst og de nye klimautfordringene. Norsk Vann har gitt ut en veileder om dimensjonering av vann- og avløpsrør.  Vi mener i motsetning til Norsk Vann at det ikke er nødvendig å øke dimensjonene på avløpsrør i årene som kommer. Data fra oppgradering av våre avløpsrenseanlegg viser at Qmax ikke øker, selv om antall innbyggere gjør det. Dette kan selvsagt ha lokale årsaker, men selv med kraftig økning i befolkningsantallet, har MOVAR aldri behandlet så lite og så konsentrert avløpsvann som nå. På vannsiden dimensjonerer vi noe større fordi vi ser at våre nye ledninger nordover mot Follo også kan inngå som en del av reservannsløsningen for Oslo-regionen. Robuste enheter -Konklusjonen er at vi må ha store og robuste enheter som er i stand til å bygge kompetanse og som kan sikre seg nøkkelpersonell med god innsikt i ulike vann- og avløpsrelaterte fag. Vi må ha personell som kan jobbe med sine fag hver eneste dag, og som dermed kan bli enda bedre på det de er gode på. Øvelse gjør mester også i vår bransje, slår Sundby fast. Han ser ikke bort at det kan bli ett felles selskap for vann og avløpstjenester i Østfold og Follo om noen år. -Vi har allerede i dag et godt samarbeid innen reservannforsyningen og innen avfallssortering. Selskapet Østfold Avfallssortering IKS vil bygge et nytt anlegg på Øra i Fredrikstad, som et samarbeid mellom Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Indre Østfold Renovasjon IKS og MOVAR IKS, inkludert Follokommunene.  Et lignende samarbeid har vært lansert innen avløp, men tiden var ikke moden for et felles avløpsanlegg for hele regionen i Onsøy i Fredrikstad kommune.  Store enheter vil imidlertid gi økonomisk gevinst når det gjelder avløpsrensing, slår Sundby fast. Han bygger på egne erfaringer med flere små renseanlegg, der 90 prosent av kostnadene er faste uansett størrelse. Dermed sier det seg selv at enhetsprisen blir betydelig lavere med store anlegg.