Må ta et krafttak med fornying av kummer

Tromsø kommune har tatt innlekking i vann- og avløpskummer på alvor. Med hjelp av 13 studenter er totalt 10.000 kummer i kommunen nå registrert med tanke på inn- og utlekking. I en av kummene lakk det inn 50.000 liter med sjøvann i døgnet, som ble pumpet til renseanlegget. I tillegg ble det registrert innlekking via stikkledninger og inntrenging gjennom kumlokk. I sin jobb som driftssjef for avløp i Tromsø kommune oppdaget Jan Stenersen at tilstanden på en betydelig del av byens kummer på ingen måte «holdt vann». Målsettingen var å kartlegge tilstand, planlegge tiltak, foreta risikovurdering og bestilling, gjennomføring og sikre god sluttdokumentasjon. Stenersen driver nå eget rådgivningsfirma for vann- og avløpsbransjen, men la fram sine erfaringer fra Tromsø-prosjektet under Norsk Vanns fagtreff på Gardermoen onsdag. I Nord-norsk språkdrakt slo Stenersen fast at det finnes tusenvis av vannkummer som står «på Guds nåde», rundt om i landet og som er en fare for sine omgivelser og ansatte i vannbransjen. Derfor er det så viktig at vi kommer godt i gang med renovering av disse kummene, sa Stenersen. Prosjekt til 12 millioner Innovasjon Norge har bidratt med fire millioner kroner av et totalbudsjett på 12 millioner kroner og prosjektet er kjørt over fire år. En endelig evaluering står nå for tur, og Stenersen var derfor forsiktig med å trekke konklusjoner av kost/nytte for prosjektet. Stenersen mener imidlertid det er viktig at bransjen går sammen for å forske videre på kumrehabilitering. -Kommunene etterspør hele tiden ny teknologi, og da er det viktig at kommunene også tar i bruk den nye teknologien for å oppnå framdrift i bransjen.  Her handler det i stor grad om bestiller kompetanse. Aktører innen NoDig klager ofte på manglende bestiller kompetanse, og det har kommet ekstra tydelig fram i arbeidet med kumrehabilitering som ulike aktører har gjennomført over hele landet. Også på produsent- og leverandørsiden er det fortsatt mye kompetanse å hente, hevdet Stenersen under fagtreffet. Manglende fokus på kummer Det har i mange år vært fremmet og utprøvd ulike teknologier innen rehabilitering av ledninger og i dag benyttes en rekke ulike metoder som eksempelvis utblokking og strømpekjøring. Stenersen mener fokuset har vært fullstendig manglende på kummene, med noen unntak. -Tromsø kommune har vært en pådriver for å også arbeide med denne delen av ledningsnettet fordi vi har identifisert flere utfordringer. Dette er felleskummer hvor det er åpne spillvanns- og overvannsledninger hvor ukontrollert sammenblanding skjer. Videre er det avdekket en betydelig mengde innlekking i mange kummer som er relatert til ureglementert hulltaking i betongringene med de største sleggene som fantes uten påfølgende gjenstøping. Mye fremmedvann Denne innlekkingen har vist seg å være betydelig og er alene en begrunnelse for å renovere disse kummene. Grunnvanninntrenging har vært en stor kilde for fremmedvann i Tromsø, og det er det også for de fleste kommuner i Norge, mener Stenersen, som er kjent som en av ildsjelene innen Norsk Vann, og som også har mottatt priser for sitt sterke engasjement innen vann og avløp. I sine ni år i Tromsø kommune var han blant annet med å sette et mål om at også renovering av kummer skulle underlegges et regime hvor renoveringsprosessen skulle dokumenteres hele veien. OFU-kontrakt I 2015 inngikk Tromsø kommune en OFU kontrakt med Steinsentre AS i Tromsø for å gå dypere inn i dette basert på et samarbeid siden 2009 med rehabilitering av kummer. De første årene var det bare avløpskummer som var mål for rehabiliteringsarbeidet og nå har Tromsø kommune renovert rundt 150 avløpskummer, mens Steinsentre AS har gjennomført totalt 400 renoveringer rundt om i landet. Underveis har det vært et betydelig utviklingsarbeid i både metode, materialbruk og ikke minst dokumentasjon av kvalitet på arbeid, fortalte Stenersen. -De siste to årene har vi tatt dette et betydelig steg videre. Tidligere renoverte vi også vannkummer, men fokus var også da innlekking av grunnvann rundt dårlige hulltakinger for ledninger. I 2016 satte vi fokus på HMS og sikkerhet i vannkummer samtidig som vi har sett på utskifting av armatur i vannkummene Benyttet NoDig-metoder Målet har vært å skifte også vannarmatur uten å måtte grave dette opp. Dette er blitt mulig med blant annet fordi Ulefos og Hawle som har produsert vannarmatur som kan demonteres og remonteres nede i kummer etter behov. I følge Stenersen har dette åpnet for muligheten til både å renovere og  å bygge om armaturer i vannkummer. Det er også satt et sterkt fokus på sikkerhet i kummene, i tråd med de sterke føringene Rørinspeksjon Norge har kjørt fram i sitt sikkerhetsarbeid.  Det har vært et stort antall vannkummer i Norge hvor det er avstemplet krefter mellom kumvegg og armatur med trestokker og trevirke som en gang var friskt, men som i årenes løp er blitt råttent. Dette har vært  en «tidsinnstilt bombe» som også  har ført til dødsfall i bransjen. Derfor utviklet Tromsø for to år siden en ny konsoll for forankring av vannarmatur som kan tas ned gjennom mannhull hvorpå forankring kan gjenoppbygges. Økt marked Det holder ikke bare å tette kummer og skifte armatur. Det er helt avgjørende å ivareta kreftene som  vannarmaturene utsettes for også, understreket Stenersen. Nå skal Norges Arktiske Universitet gå i gang med å slutt-dokumentere dette utviklingsarbeidet. Stenersen mener markedet for renovering av kummer er sterkt voksende og det kommer nye entreprenørselskaper som vil inn på markedet. Da er det viktig å ha fokus på kvalitet og dokumentasjon når det skal planlegges og bestilles, sier Stenersen til RIN på nett. -Kunnskap på bestillersiden må oppdateres. Nå har vi fått et nytt verktøy for utskifting av enkeltkummer i vanskelig områder, eksempelvis i veier som ikke kan stenges. Arbeid kan gjøres innen korte tidsvinduer, gjerne på nattetid når trafikken er liten, og uten bruk av maskiner. Gravefri utbedring av kummer bør vekke alle norske anleggseiere, sier Stenersen til slutt.