-Mye prat, -men lite innovasjon i norsk VA

Fristilling i form av selskapsorientering og økt autonomi fører til økt innovasjon. Det var påstanden fra professor ved Norges Arktiske Universitet, campus Harstad, Harald Torsteinsen under Norsk Vanns årskonferanse i Porsgrunn Thorsteinsen hevdet at det er mye innovasjonsprat men lite innovasjonspraksis i norske kommuner, og at dette trolig også inkluderer norsk vannbransje. Tallmaterialet han bygget denne påstanden på var dog noe tynn, men han mente likevel selvstendige aksjeselskaper er den sterkeste enheten for drift av offentlig infrastruktur, inkludert vann og avløp. Begrepet autonomi forklarte han med selvstendighet, selvstyre eller selvbestemmelse. Samtidig var han tydelig på at innovasjonsarbeid måtte utføres innenfor en strategisk ramme dersom den ikke skulle føre til en forverring av sitasjonen i en etat eller et selskap. Etatsorientert Norsk vannbransje er overveiende etatsorganisert. Etatsstyrte selskaper betyr liten grad av innovasjon, hevdet Thorsteinsen. Hans forskning viste imidlertid at interkommunale selskaper viste en betydelig større grad av innovasjon. Det er fordi mange av disse selskapene har markante ledere som er ryddige, åpne og delegerende. Deres strategi er å lede og ikke kontrollere. De legger vekt på å utvikle en fellesskapsfølelse til den organisasjonen de jobber innenfor. For disse lederne handler det om å skape stolthet, lojalitet og tilhørighet. Innovasjon er et spørsmål om ledere som er i stand til å gi sine medarbeidere frihet og samtidig en retning for nye løsninger, mente Thorsteinsen. I kommunale foretak er det sjelden at medarbeidere blir målt. Noen føler seg som «sild i tønne», men det er også en del av bildet at noen etatsmedarbeidere forteller om stolthet, enten de jobber i en etat eller i et selskap. Subkultur Han rettet samtidig en advarende pekefinger mot ledere i kommunale foretak og IKSer. -De kan lett glemme hvem de er til for, sa Thorsteinsen.  Han mente de lett blir egne institusjoner som vil ha mer plass. Eget navn og egen logo skaper lett noe i tillegg som kommer i konkurranse med formål og eier. De skaper en egen identitet utenfor kommunen. Det kan også lett utvikles en subkultur, der politikere fort blir styremedlemmer i disse selskapene og og ikke folkevalgte som skal se helheten i en kommune. Derfor er det enkelte IKSer som skaper støy i det politiske miljøet. Økt effektivitet Fordelen med å etablere et AS eller et IKS er at selskapene er i stand til å ta raske beslutninger. Det betyr i mange tilfeller økt effektivitet og innovative løsninger. Ulempen er at selskapene blir «seg selv nok».  Selskaper kan lett bli investeringskåte, der kun det beste er godt nok. At ledere og mellomledere bevilger seg høyere lønninger enn andre kommunalt ansatte vekker også irritasjon. Derfor er det viktig at kommunene må bestrebe seg på å bli bedre eiere, konkluderte Thorsteinsen. Et negativt bilde Fagdirektør i Bergen kommune, Magnar Sekse, sier i en kommentar at Harald Thorsteinsen, har noen gode poenger. Likevel mener han at det blir tegnet et noe negativt bilde av kommunen som eier og drifter av vann- og avløpsanlegg. -I de aller fleste tilfeller er det etatslederen vilje og evne til å drive en effektiv og inkluderende organisasjon som er avgjørende for resultatene i organisasjonen. I Bergen har vi en rekke store og krevende oppgaver som også gjør det interessant for medarbeiderne å få utnyttet sin kompetanse og sine evner, mener Sekse, som er en av nestorene innen norsk vannbransje og også er ledder i den norske nasjonalkomiteen i The International Water Association.