Nittedal-skredet under lupen

Hvor godt forberedt er en kommune på en kritisk situasjon? Under fagtreffet til Norsk Vann på Gardermoen ble konsekvensene av de store leirskredet i Nittedal satt under lupen. Mandag 16.september 2019 ble det satt krisestab i Nittedal kommune etter at det gikk et stort leirskred som førte til brudd på hovedvannledningen. Ingen personer ble skadet i skredet, men 80 innbyggere ble evakuert. Disse personene er fortsatt evakuert og området avsperret. Det var ikke kommunen, men Nedre Romerike Vannverk som oppdaget at hovedvannledningen ble rammet denne dagen kl. 08.42. Trykket forsvant og forbruket av vann økte til det firedobbelte av normalt forbruk. NRV forsto raskt at det her var en kritisk situasjon og kommune og næringsbedrifter ble varslet i løpet av 20 minutter. NRV har en stor driftsorganisasjon med gode rutiner på varsling i tilfeller som dette, og det er liten tvil om at Nittedal kommune fikk god bistand av det regionale vannverket. -Det var viktig for både NRV og kommunen å fordele ansvaret for krisen, understreket driftsingeniør Monica Gudim ved NRV.  Hun mente vannkrisen var en liten del av en større krise for kommunen. Siden dette ble en langvarig aksjon var det viktig å opprette vaktplaner slik at mannskapene både i kommune og NRV fikk hvile. -Det var godt for oss at det var en NRV-ledning som ble rammet og ikke en kommunal vannledning, innrømmet enhetsleder for kommunalteknikk i Nittedal kommune, Bjørn Rønholt. Den kommunaltekniske avdelingen, bestående av 20 medarbeidere, hadde en rekke andre oppgaver, blant annet med sikring og evakuering. Veien som delvis forsvant var en del av den lokale skoleveien. Kommunen fikk hjelp både av Sivilforsvaret og Røde Kors. Det ble sendt ut melding om kokevarsel til 20.000 av kommunens innbyggere. De første dagene ble det satt ut femliters kanner, som var et restlager etter en større NTO-øvelse. Det ble senere satt ut tre trykktanker og 14 såkalte combotanker. Forbruket av nødvann for personer med kokevarsel var på snaue sju liter i døgnet. Evalueringen viser at en av de største utfordringene var intern kommunikasjon. Bjørn Rønholt var som enhetsleder også beredskapsleder for vann og avløp, og han var i tillegg en del av kommunens krisestab. Med tre sentrale roller var det nærmest umulig for ham å kunne besvare alle henvendelser. Han fikk dermed raskt en assistent. Under evalueringen kom det også fram at det er helt avgjørende med øvelser på samtidige hendelser som omfatter mer enn bare vann.  Øvelser sammen med NRV er imidlertid ansett som strategisk riktig. Mediepresset ble stort, og her mener kommunen at de var godt forberedt. Det ble raskt bestemt at dette var Nittedal kommune sin krise, og dermed var det også kommunen som håndterte media. Daglig leder i NRV, Thomes Trømborg har i en egen blogg omtalt situasjonen omkring raset i Nittedal. Her skriver han at utfordringen i de aller fleste kommuner i Norge er at de har et beredskapssystem der de setter stab og løser krisen det første døgnet. Etter ett døgn eller to er hele staben utslitt, fordi kommunene er organisert ut fra drift og ikke ut fra hendelser som pågår over tid. -Der er vi i NRV, som et interkommunalt selskap, mer robuste ved at vi har en helt annen fleksibilitet enn den enkelte kommune. Med en totalmodell, der vi eksempelvis kunne hatt hele Romerike som ansvarsområde, ville vi hatt ressurser til å drifte alt av vann og avløp uten en stor ekstra belastning på den enkelte ansatte i forbindelse med uønskede hendelser. Han understreket at Nittedal kommune gjorde en god jobb ut fra sine forutsetninger, og kommunens innbyggere var godt fornøyd, men det er en erkjennelse at kommunen alene ikke har den fleksibilitet NRV som et stort interkommunalt vannverk kan stille opp med, både bemanningsmessig og kompetansemessig.