Økt vannberedskap ved atomhendelse

Som følge av den svært urolige situasjonen i Ukraina, er mange opptatt av om en atomhendelse vil kunne påvirke drikkevannskvaliteten og om eget vannverk har gode nok beredskapsplaner. Norsk Vann har derfor sendt ut informasjon til bransjen om denne alvorlige situasjonen Dersom det skulle skje en alvorlig atomulykke på ett av Ukrainas operative kjernekraftverk, og vinden blåser mot Norge, så kan det komme radioaktivt nedfall over norske områder. Mattilsynet har egne artikler om radioaktivt nedfall og her står det at ved en atomhendelse skal vannforsyningssystemene følge egne beredskapsplaner. Når det gjelder radioaktiv forurensning av drikkevann så må man skille mellom normalsituasjon og situasjon der det pågår en atomhendelse. Norsk Vann slår fast at det ikke er sannsynlig at en atomhendelse vil føre til uakseptabel helserisiko på grunn av radioaktive stoffer i drikkevann fra norske vannverk. I Norge viste undersøkelsene utført etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 at drikkevann fra overflatekilder ble lite påvirket av det radioaktive nedfallet, og bare kortvarig. Alle grunnvannsprøver viste svært lave verdier. Det var behov for tiltak i enkelte matvarer fra landbruk og utmark, men ikke fra drikkevann. Et viktig unntak var cisternevann, som er svært utsatt for å få høye konsentrasjoner, og myndighetene ga råd om å ikke drikke slikt vann. I de store vannforsyningene vil forurensningen fortynnes mye, og det må et svært stort nedfall til for at radioaktiv forurensning i drikkevann kan forårsake et reelt helseproblem, skriver Norsk Vann på sine nettsider. -Det kan likevel være viktig å få friskmeldt vannforsyningene for å berolige befolkningen. Mari Komperød fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) forteller at ved en ulykke eller annen hendelse med radioaktivt nedfall vil det kunne bli utslipp av mange ulike stoffer. De mest sannsynlige problematiske stoffene knyttet til atomulykker er radioaktive isotoper av cesium, jod og strontium. Disse grunnstoffene har ulike kjemiske egenskaper og vil oppføre seg forskjellig i vannfasen. Selv om det finnes flere laboratorier som kan analysere disse stoffene, sier hun at det i en krise vil være begrenset analysekapasitet og myndighetene vil måtte prioritere. Det er ikke lagt opp til at vannverkene skal sende prøver til analyse på eget initiativ i den akutte fasen av en atomhendelse. Vannverkene vil bli kontaktet dersom de skal måle vannet i denne perioden, med instrukser for hvordan dette skal gjøres. Hvis et større radioaktivt utslipp rammer Norge, vil dette identifiseres ved at flere stasjoner måler forhøyde doserater. DSA vil også ha tilgang på tilsvarende målinger fra hele Europa som kan underbygge dette. Gjennom internasjonale og bilaterale varslingsavtaler skal DSA varsles dersom det er fare for at et utslipp kan ramme Norge. Dette sikrer at DSA vet om utslippet før det kommer over Norge. Mari Komperød fra DSA sier vannverkene vil generelt sett ikke bli varslet direkte ved en atomulykke e.l., men Kriseutvalget for atomberedskap vil gi generell, samordnet informasjon til myndigheter, statsforvaltere, publikum og medier. Statsforvaltere informerer regionalt og lokalt. Resultatene fra DSAs landsdekkende målenettverk vil dessuten danne grunnlag for prioriteringer av hvor det er eventuelt er mest nødvendig å analysere vannprøver. Mattilsynet har ansvar for trygg mat gjennom hele næringskjeden og forvalter grenseverdiene for radioaktivitet i mat og drikkevann. DSA er kompetanseorganet for radioaktivitet og stråling og har overordnet ansvar for den norske atomberedskapen. DSA skal også holde oversikt over stråledoser til befolkningen og sikre at disse holdes på akseptabelt nivå. Ved større hendelser knyttet til radioaktivitet vil Kriseutvalget for atomberedskap tre sammen. DSA og Mattilsynet er medlemmer i Kriseutvalget, som DSA er leder og sekretariat for. Mattilsynet og DSA jobber for tiden med oppdatert veiledningsmateriale knyttet til tiltak for drikkevann og anbefalinger for målinger ved en hendelse, som de håper vil komme til nytte i beredskapsarbeidet i fremtiden. Mattilsynet og DSA er opptatt av at vannverkene bruker kunnskap de har om egen vannkilde når tiltak vurderes. (Kilde: Norsk Vann)