Ønsker sterkere fokus på vann og helse

Selv en underdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet har lite å stille opp med når influensaen herjer, og Kjetil Tveitan måtte derfor melde forfall og krype under dyna med sin bekymring for norsk ledningsnett. Tveitans foredrag ble dermed presentert av VA-nestor Gunnar Mosevoll i Skien kommune og seniorrådgiver Tom A. Karlsen i rådgiverselskapet Cowi. - Vi kan ikke leve med et vannledningsnett i så sterkt forfall, var Tveitans tydelige budskap. Av de 45.000 kilometer med offentlig vannledning ble mye lagt rett etter krigen, og omtrent like mye med private vannledninger. Fornyelsestakten Snittalderen på norske vannledninger er på 33 år, men det er en betydelig del av nettet som er i en kritisk situasjon. Tveitan mener de dårligste vann og avløpsledningene må skiftes innen 2035. Dette forutsetter en årlig utskiftingstakt på to prosent inntil etterslepet er tatt igjen. Vestfold er det fylket i landet som er best på ledningsfornyelse med 1,3 prosent. Finnmark ligger på bunn med 0,4 prosent. Oslo ligger også langt framme med en fornyelse på 1,1 prosent. Gjennomsnittlig fornyelsestakt i fjor var på 0,69 år, og dette bekrefter at det vil ta nettopp 145 år å fornye hele det norske ledningsnettet om farten holdes på nåværende nivå. Norge på bunn Norge ligger nærmest på bunnen i ledningsfornyelse i Europa. Bare Bulgaria ligger under. Samtidig er det viktig å merke seg at Norge og Island er de landene med best tilgang på drikkevann i Europa. Norge har en totalproduksjon på vann på 478 liter pr person pr døgn. Danmark produserer omtrent det halve. I Norge forsvinner imidlertid nesten halvparten av alt produsert drikkevann på vei til forbrukerne, og dette bekymrer Helse- og omsorgsdepartementet. Tveitan holder derfor fast ved sitt syn på at oppgradering av gammelt og dårlig ledningsnett må skyte ytterligere fart. Helse- og omsorgsdepartementet mener 40 prosent av ledningsnettet må oppgraderes de neste 20 årene, men har møtt betydelig motstand i vannbransjen for denne målsettingen. En av kritikerne har nettopp vært Gunnar Mosevoll i Skien kommune, som mener norske kommuner ikke er i stand til å gjennomføre en så høy fornyelsestakt. Mosevoll var likevel rimelig lojal i sin framføring av Tveitans foredrag. Konsekvensene Det er en risiko ved at forurenset vann kommer inn i ledningsnettet, spesielt ved trykkfall. Tveiten er også bekymret over den økte risikoen for alvorlige ledningsbrudd. Tveitan mener Norge ikke kan leve med den store sløsingen av renset vann som vi er vitne til i dag. Utlekking av drikkevann ender som fremmedvann i avløpssystemet og belaster renseanleggene unødig. Norske mål Norge er underlagt internasjonale krav der landet er pålagt å bedre de nasjonale målene. - Vi skal forholde oss til en internasjonal protokoll for å fremme helse gjennom forbedret vannforvaltning. Protokollen krever at det på regjeringsnivå settes nasjonale mål og eksakte datoer for når målene skal oppnås. Tveitan konkluderte med at mange små norske vannverk fortsatt sliter med å oppfylle de nasjonale rensemålene. Det er fortsatt mange som mangler ROS-analyser, fore byggende sikring, øvelser og samhandling. Generelt er det manglende oversikt over tilstanden hos de minste vannforsyningene. Tveitan mente det var på høy tid med økt bevissthet om vann og helse. Lars Wermskog i Oslo VAV mente det var viktig å få fram at spyling av gater, forbruk i fontener og en rekke andre forbruksområder går inn under «lekkasjer» i den offentlige statistikken. Dette er en viktig nyanse, mente han.  Han innrømmet likevel at vannlekkasjene i Norge er for høye og at ledningsfornyelsen må intensiveres. Oslo ligger da også i front på dette området. Arnhild Krogh i Norsk Vann støttet opp om Wermskog sin argumentasjon om at ukjent forbruk blir registrert som vanntap. Norsk Vann skal derfor gå inn i dette med eget prosjekt i 2017.