Oslo VAV med tøffere krav til rørinspektører og abonnenter

Oslo kommune, Vann og avløpsetaten jobber målrettet for å redusere lekkasjene i sitt omfattende ledningsnett. Nå vil etaten også bli tydelig på hvilke krav som gjelder for utbedring av de private avløpsledningene.  Det stiller tøffe krav til gjennomføring av rørinspeksjon og eventuell rørfornying, samtidig som kommunen i stor grad sender regningen over til den enkelte abonnent. Det har fått flere rørentrepreører til å reagere, og Oslo VAV innkalte derfor i slutten av januar til et informasjonsmøte for å avklare fordeling av ansvarsforhold mellom kommunen og den enkelte abonnent og hvilke krav de stiller til operatører som skal gjennomføre rørinspeksjoner og eventuelle rørfornyelser av de private stikkledningene. -Mens Stavanger og Bergen har valgt å overta ansvaret for stikkledningsnettet, nettopp for å ha full kontroll over tilstanden på nettet, går Oslo VAV i motsatt retning. Konsekvensen av de nye retningslinjene fra kommunen er at en større andel av kostnadene med rørinspeksjon og rørfornying nå skyves over på den enkelte abonnent, sier styremedlem i RIN, Peer-Christian Nordby. Han er også markedssjef i Olimb Rørfornying AS, som er en betydelig aktør innen rørfornying i hovedstaden. Prosjektleder Tobias Fagerland i Vitek Øst og salgskonsulent Bjørn Eriksen i TT-teknikk stiller også spørsmål ved kommunens nye krav både til operatørene i markedet og spesielt til abonnentene. Oslo VAV er opptatt av å forhindre lekkasjer fra det private ledningsnettet. Det har vært utfordringer med at rehabiliterte ledninger fortsatt lekker, og derfor har kommunen satt spesielt fokus på viktigheten av tette tilknytningspunkter. Eksempelvis kan en forskjøven skjøt i tilknytningspunktet mellom privat stikkledning og hovedledning forårsake ekstreme mengder lekkasjer. Tilstanden og lekkasjefaren kan ofte være på det verste ved tilknytningspunktet. Dersom private avløpsledninger og det kommunale ledningsnettet rehabiliteres, så kan vinninga gå opp i spinninga med tanke på forurensning, dersom tilknytningspunktene ikke følges opp. Kommunen slår fast at grunneier har ansvaret helt til der avløpsledningen kobles på det kommunale prefabrikkerte grenledningen, inkludert selve påskjøtingen. De senere årene har rørfornyingsselskapene og kommunen benyttet såkalte hatter for å forsterke grenpunktene mellom hovedledning og stikkledning vedd rørfornying uten oppgraving. VAV informerer om at i tilfeller der det ikke er satt på hatter, så er enten prosjektet gjennomført i en tidsperiode der det ikke ble satt på hatter, eller så var det tekniske utfordringer som medførte at det ikke var mulig å sette på hatt på stedet. Nå overlates dette ansvaret til grunneierne, og det vil etter Peer-Christian Nordbys oppfatning i de fleste tilfeller medføre svært kostbar oppgraving. Oslo kommune pålegger dessuten grunneier ansvaret når det er en innhugget tilkobling, det vil si at stikkledningen er koblet til i etterkant av etablering av hovedledningen. Nytt er det også at Oslo VAV nå krever en utvidet dokumentasjon på hva det innebærer at en privat avløpsledning er i forskriftsmessig stand. I forskriftsmessig stand innebærer at en privat avløpsledning skal være tett fra og med husvegg/grunnmur, til og med tilknytningspunkt på offentlige avløpsnett, og det er den enkelte abonnent som må bekoste rørinspeksjon av hele strekket selv om kommunen i de fleste tilfeller har inspisert deler av strekket i forbindelse med utbedring av hovedledningen. Kommunen skriver også i referatet fra møtet med entreprenørselskapene at det alltid bør anbefales overfor private ledningseiere at ledninger under bygninger og i bygninger også bør utbedres dersom disse er gamle og/eller modne for utbedring. Det kan bli mye dyrere å avvente med en utbedring og kan involvere mulig risiko for skader og erstatningsansvar, står det i referatet. Salgskonsulent Bjørn Eriksen i TT-teknikk er på daglige befaringer til kunder som har fått pålegg om å kontrollere sin private stikkledning. -Når kommunen tidligere sendte ut pålegg var det på grunn av mistanke om lekkasje. Nå kommer det krav om at huseier selv må dokumentere om ledningsnettet er i tilfredsstillende stand. Tidligere var det kommunen som kontrollerte stikkledningen og som sendte varsel om utbedring dersom de oppdaget feil. Denne endringer betyr selvsagt en ekstra kostnad for huseierne, som helst vil unngå å grave opp ledningstraseen. -Jeg finner det merkelig at Oslo VAV også skal bestemme hvilke type inspeksjonskameraer og programvare som kan benyttes for selve rørinspeksjonen. Det er mange typer kameraer og programvare som egner seg til dette formålet, mener Eriksen, som åpent innrømmer at han opplevde avklaringsmøtet med Oslo VAV som lite oppklarende. Prosjektleder Tobias Fagerland i Vitek Øst sier i en kommentar at Vitek setter pris på at Oslo VAV tar tak i dette, men at det ikke er noen tvil om at kommunen nå overfører mye ansvar til sine abonnenter. -Vi ønsker å gi våre kunder trygghet og en best mulig pris på den jobben som må gjøres, og vi forstår bekymringen vi møter når vi forklarer at en rørinspeksjon må betales av abonnenten og at det kan påløpe betydelige kostnader ved eventuelle utbedringer, uten at vi kan gi en eksakt pris. Vi vet aldri hva vi møter i grunnen, og dermed må kundene betale etter medgått tid. For noen vil det bety store kostnader. Bare rapporteringen inn til Oslo VAV vil koste abonnenten mellom fem og 10 tusen kroner, mener Fagerland. Administrasjonsleder i Vitek Øst, Håkon Hanestad Lønne, er tydelig på at selskapet skal innordne seg etter de retningslinjene som kommer fra Oslo VAV. -Her handler det både om måten rørinspeksjonen og eventuelt rørfornyingen skal gjennomføres. At kommunen legger ansvaret for inspeksjonen over på den enkelte abonnent vil det selvsagt komme reaksjoner på, og kommunen velger altså å sende regningen til sine abonnenter i de tilfellene de selv ikke har klart å komme tilstrekkelig langt inn i stikkledningene. Der vi opplever at andre kommuner i Norge begynner å ta mer ansvar for ledningsnettet, føler vi at Oslo med de nye retningslinjene legger mer av ansvaret over på kundene, sier Hanestad Lønne. I følge møtereferatet som RIN har fått tilgang til vil Oslo VAV følge opp møtet internt for å komme med avklaringer. Et nytt møte med rørinspeksjonsfirmaene vil derfor bli berammet om kort tid. Et av de sentrale punktene i oppfølgingsmøtet er ønsker om faste rutiner/norm på varsling/samarbeid mellom firma som arbeider på vegne av grunneier og Oslo VAV. Tilgang til kommunale VA-anlegg og utbedring av kommunale VA-anlegg der kommunen har ansvar er også en nødvendighet for å gjennomføre rørinspeksjonene på den måten VAV ønsker. Grunneierne må følge loven -For Vann- og avløpsetaten (VAV) er det viktig å påpeke at vi ikke stiller noen nye krav når det gjelder utbedring av private avløpsledninger. Vi har derimot sett behovet for et større fokus på oppfølging av at eierne følger loven. I henhold til lovverket er det huseiernes ansvar å utbedre avløpsledningene sine. Det kan selvsagt være kostbart å utbedre avløpsledninger, men det er ikke noe annerledes enn å måtte skifte tak, kledning eller drenering, sier avdelingsingeniør i Oslo VAV, Aleksander Andersen i en skriftlig kommentar. Forurenser må betale -Det er et grunnleggende prinsipp i Norge at den som forårsaker en eventuell forurensing, skal gjøre tiltak for å hindre eller stanse forurensningen og betale for dette. Forurensningsloven bygger på dette prinsippet, og har blant annet bestemmelser om at forurensningsmyndigheten, som i dette tilfellet er VAV, kan pålegge eiere av private avløpsledninger å undersøke ledningene sine og å utbedre dem. Mens VAV lenge har hatt myndighet til å pålegge utbedring av private avløpsledninger, var det først i 2019 at vi fikk myndighet til å pålegge eiere å undersøke ledningene sine, i de tilfellene hvor vi ikke har kjennskap til tilstanden på de private avløpsledningene, kommenterer Andersen videre. Abonnenten eier stikkledningen Han minner om at hovedregelen i Norge er at abonnenten eier stikkledningen til og med tilknytningspunktet på kommunens hovedledning. Grensedragningen er godt illustrert i Standard abonnementsvilkår (KS). Dette grensesnittet gjelder også i Oslo kommune. For noen år siden overtok Stavanger kommune eierskapet til den delen av de private avløpsledningene som ligger i offentlig vei. Fra 1.1.2020 overtok Bergen kommune eierskapet til stikkledningene i offentlig bilvei. Det stemmer derfor ikke at Stavanger og Bergen har valgt å overta ansvaret for hele det private avløpsnettet. Andersen sier at i noen av VAVs prosjekter, og der det lar seg gjøre, blir det filmet fra kommunens ledninger og inn mot bygningene på eiendommene. -Dersom vi oppdager feil, vil det innebære store besparelser for private ledningseiere at vi pålegger dem å utbedre ledningene før feilene blir for alvorlige. Dessverre er det ikke alltid teknisk mulig å filme alle de private avløpsledningene i sin helhet, på denne måten. Det er viktig å merke seg at pålegg om utbedring av private avløpsledninger ikke gjelder kun de delene av avløpsledningene som VAV har film på. Dersom andre deler av ledningene har behov for utbedring, har eierne av de private avløpsledningene også ansvaret for å utbedre dette, understreker Andersen i sitt tilsvar. -Vi benytter oss ofte av strømpe når vi rehabiliterer kommunens avløpsledninger. I de tilfellene hvor det er mulig, benytter vi oss av hatter for å forsterke overgangen mellom hovedledning og stikkledning. Dette har inngått i VAVs kontrakter med entreprenørene helt siden hattene kom på markedet. Dersom det ikke er satt på hatter, skyldes det at dette ikke har vært teknisk mulig. Vi er i kontinuerlig dialog med bransjen, og vil tilpasse oss dersom vi ser at våre krav virker urimelige. Informasjonsmøtet, som VAV avholdt den 29.01.2021, handlet om eksisterende krav når det gjelder til utbedring av private avløpsledninger. I tillegg ønsket VAV å gjøre firmaene som driver med utbedringer oppmerksomme på at de må påse at hele avløpsledningen blir tett, inkludert tilknytningspunktet, skriver Andersen til slutt.