Problematiske brudd på private ledninger

Når renset forbruksvann bøtter ut av private ledninger, påføres abonnentene og kommunen betydelige, og komplett unødige, kostnader og CO2-utslipp. Blant problemene er regelverket. Kenneth Skullerud er som vanlig engasjert og ivrig. For anledningen er han også en smule frustrert. Han leder gruppen Funksjon lekkasjesøk i Vann- og avløpsetaten i Oslo (VAV). De er foruten ham 12 lekkasjesøkere, en funksjonsleder, en saksbehandler, en fagansvarlig og en fagansvarlig for overvåkningsutstyr. På en måned har gruppen han leder avdekt fire lekkasjer på private vannledninger, med dimensjon 100 mm. pluss. En av lekkasjene øste ut i overkant av 10 liter renset drikkevann i sekundet. Lekkasjen hadde pågått i tre uker. Enkelt omregnet tilsvarer dette forbruket til 6000 mennesker. [caption id="attachment_10494" align="alignnone" width="1024"] Brudd på private vannledninger gjør at veldige mengder renset forbruksvann regelrett bøtter ut. Foto: VAV.[/caption]

Regelrett bøtter ut

Forbrukere med vannmåler betaler 25,86.- kroner per kubikk levert vann, inkludert mva. Skulle eierne ha betalt abonnentspris per kubikk for det tapte vannet i denne lekkasjen, ville prisen ha landet på 470 000 kroner. Sagt på en annen måte: På en lekkasje av denne typen taper kommunen, eller snarere abonnentene samlet, rundt regnet en 600 000 kroner på en måned. I tillegg til kostnad i kroner representerer renset forbruksvann også energi og CO2-utslipp. – Noe av det verste er at forbruksvannet ofte lekker direkte inn i avløpsnettet. Dette påfører kommunene, i siste omgang abonnentene, igjen store og unødige kostnader samt unødige CO2-utslipp, minner den erfarne VA-mannen om. For forbrukerne koster det like mye å rense avløpsvann som drikkevann.

Etterlyser bedre regelverk

Gang på gang opplever gruppen Funksjon lekkasjesøk lekkasjer på private ledninger i større dimensjoner. Ledningene er til sprinkleranlegg, vannledninger til blokker og borettslag, og andre. Når gruppen avdekker lekkasjer, sender de varsel om pålegg med en gitt frist. Ved denne lekkasjen ble fristen satt til 2 uker, fordi lekkasjen var stor og det var fare for forurensning. Så blir det opp til ledningseier å påvise hvor på ledningen vannlekkasjen er, for så å utbedre den. Ting kan trekke ut i lange drag. –Ved TREFOR, som er en av de største forsyningene i Danmark, får eierne 24 timer på seg for å starte arbeidet. Gjør de ikke det, så stenger kommunen vannet inn til eiendommen.  Deres hovedargument er ikke vanntap, men forurensningsfaren. I Norge er vi holdt igjen av lover og regler. Ikke kan vi stenge vannet, ikke kan vi reparere ledningen for abonnentene. Hvis de trenerer arbeidet kan det gå flere måneder, før vi kan varsle om sanksjoner. Vi må ha mulighet for å gjøre ting annerledes når det gjelder lekkasjer på private ledninger. Regelverket vi har er ikke i nærheten av godt nok, mener Kenneth Skullerud.

Det er for å hjelpe

– Kommunene har også betydelige vannlekkasjer? – Ja, vi er ydmyke på at vi også har lekkasjer og vanntap. Men der er tidsaspektet for reparasjoner mye kortere. Og vi tar ikke opp dette for å være kjipe mot abonnentene. Vårt mål er å  forbedre vannforsyning, forebygge forurensing og gi lavere gebyrer, understreker Kenneth Skullerud. [caption id="attachment_10312" align="alignnone" width="1024"] Fra v- gruppeleder Kenneth Skullerud sammen med lekkasjesøker Ole Christian Karlsen på en kommunal lekkasje i fjor høst. Der gikk det såvidt dager fra lekkasjen var oppdaget til utbedring. [/caption] Temaet vil følges opp på RINs hjemmeside, så følg med. Les gjerne også RIN-artikkelen Full klaff på lakkasjejakt!