RIN, SSTT og Norsk Vann fungerte

160 fagfolk deltok på fagtreffet, inkludert foredragsholdere, og det var stor interesse for parallell-sesjonen i regi av RIN og SSTT.  RIN tok pulsen på ledningsnettet, mens SSTT konsentrerte seg om tiltaksbehov og metodevalg. Viktig møteplass Norsk Vann mener det årlige fagtreffet er vannbransjens viktigste møteplass, og det er ingen tvil om at interessen for treffet økte ved RIN og SSTTs deltakelse med egen parallell-sesjon. Sesjonen samlet halvparten av treffets deltakere, mens de to andre parallellene med tema ledningsnett og vannforskrift samlet den andre halvparten av deltakerne. Arrangørene lyktes med å skaffe mange og dyktige foredragsholdere, og dermed ble det godt faglig utbytte, mener leder i RIN, Finn Jenssen. Totalt ble det avholdt fem paralleller med aktuelle temaer innen ledningsnett, avløp og slam, og drøyt 50 foredragsholdere bidro til å gi temaene relevant innhold. Grøftefolket og rådgiverne ikke tilstede Der arrangørene ikke lyktes i særlig grad var å skaffe deltakere blant operatører som til daglig arbeider ute på anlegg og i grøfta. Med så praktisk rettede temaer burde ledningseiere og entreprenører både oppfordret og gitt ansatte muligheten til faglig oppdatering i regi av det spennende samarbeidstriangelet Norsk Vann, RIN og SSTT. Også rådgivende ingeniører ble etterlyst under fagtreffet. Det var tynt i rekkene fra rådgiverstanden også denne gang. Fokuserte foredragsholdere Under fagtreffet tok Peer-Chr. Nordby fra Olimb for seg temaet rørinspeksjon som metode for å undersøke ledningsnettet.   Marya Simone fra Dacon AS presenterte produkter som «siste skrik» innen rørinspeksjon, mens leder i RIN, Finn Jenssen, tok for seg tilstandsvurdering ved spyling. Jenssen tok et oppgjør med operatører i moderne spylebiler, der det meste styres via fjernkontorll i bilen. -Det er viktig at mannskapene som utfører oppdraget observerer nøye med egne øyne, understreket Jenssen. Det kan være grått vann som indikerer brudd og sprekker. Noen ganger opplever man at det alltid kommer grus og sand inn i rørene. Ofte er det da åpne skjøter eller brudd som fører til at masser kommer inn, slo han fast. Ingeniør Ola Valved i Asker kommune tok for seg veien fra undersøkelse til diagnose for ledningsnettet. Valved har utført et enormt prosjekt ved å skaffe seg oversikt over hele ledningsnettet i kommunen, totalt 800 kilometer. -Hovedoppgaven for oss som arbeider i en kommune er å drifte og levere godt og sikkert vann og avløp på en kosteffektiv måte. Vi skal hindre tilbakeslag, forurensing, og vi skal redusere fremmedvann på ledningsnettet vårt, understreket Valved. Resultatene av rørinspeksjonen må arkiveres på en slik måte at det er mulig å prioritere tiltak i riktig rekkefølge. Valved henviste til Gemini VA, som har et system med unike ledningsnummer. Lekkasjesøkeren Arnt Olav Holm fra Vestfold Vann har arbeidet med lekkasjesøk siden 1992 og har opparbeidet seg stor kompetanse på feltet. Holm undret seg over de mange og store lekkasjene rundt om i norsk ledningsnett. -Det er tidspress i grøfta, og det er mange nye produkter som operatørene nærmest trener på når de er ute på anlegg, hevdet han. Det store etterslepet på vedlikehold er også en vesentlig årsak til de mange lekkasjene. De største utfordringene er imidlertid på det private ledningsnettet med en lekkasjeprosent på om lag 60 prosent i snitt. VA-rådgiver Arve Hansen presenterte arbeidet med kravspesifikasjon av prefabrikkerte vannkummer, mens entreprenørene Kjeldaas AS, Pipeliner, Olimb Anlegg og Båsum Boring fikk tid til å presentere sine ulike NoDig metoder både for vann og avløp. Sivilingeniør Odd Lieng fra Norsk Rørsenter og SSTT ledet parallellsesjonen på en god måte, og bidro også med foredrag om tiltaksbehov og metodevalg innen norsk VA.