Småkommuner sliter med drikkevannet

Det sa rådgiver i Norconsult, Svein Forberg Liane, under Norsk Vanns fagtreff på Gardermoen i går. Av landets 422 kommuner har 220 et innbyggerantall på mindre enn 5000 innbyggere. Den minste kommunen er Utsira med 208. Bare 112 kommuner har mer enn 10.000 innbyggere, og mange av dem sliter med å oppfylle drikkevannsforskriften som trådte i kraft i 2017, hevdet han. Forsberg Liane mener landets små kommuner må satse langt sterkere på samarbeid over kommunegrensene, med felles beredskapløsninger, kompetanseutveksling og deling av funksjoner og stillinger. I Telemark, der Liane selv kommer fra, er det ingen sterk kultur for samarbeid over kommunegrensene. Han dristet seg til å si at det motsatte var hovedregelen. Interkommunale selskap er et ikke-tema i deler av fylket, og da mener Liane at kjøp av tjenester fra større nabokommuner er en vei å gå for å være i stand til å levere godt og trygt drikkevann. Den nye drikkevannsforskriften,  som trådte i kraft i januar 2017, har strengere krav til alle vannforsyningssystemer. De skjerpede kravene skal bidra til at abonnentene får en sikrere vannforsyning med færre lekkasjer på nettet og driftsavbrudd. Abonnentene har nå også forskriftsfestet rett til å ha tilgang til oppdatert informasjon om drikkevannskvaliteten. Forskriften innebærer dessuten større ansvar for de som har små vannforsyningssystem, for eksempel i hyttegrender eller hvor noen få husstander deler vannforsyning. Myndighetene har beregnet at om lag 600 000 mennesker får drikkevann fra små vannforsyninger med ukjent vannbehandling og kvalitet. Dette gjelder for eksempel i hyttegrender, til de tilfellene hvor få husstander deler en vannforsyning. Alle som eier eller opererer et vannforsyningssystem har nå registreringsplikt hos Mattilsynet. I tillegg til registreringsplikten stiller forskriften krav for å sikre trygt vann fra alle vannforsyningssystemer som leverer til mer enn én abonnent. Store avgiftsforskjeller De aller fleste kommunene har hundre prosent dekningsgrad gjennom sine vann- og avløpsgebyrer, og det bør da også gjenspeile investeringsnivået i kommunene, mente Forberg Liane. De mindre kommunene har naturlig nok høyere vannavgifter pr husstand enn de større. Mange små kommuner opererer med vannavgift på drøyt 8.000 kroner, mens de store kommunene ligger i snitt på halvparten. Sandefjord kommune operer med avgift på drøye 2.000 kroner. Forberg Liane mener Mattilsynet bør studere avgiftsnivået i hver enkelt kommune før de gjennomfører sitt tilsyn. Avgiftsnivået gjenspeiler i mange tilfeller også tilstanden på drikkevannsforsyningen, var hans påstand. Ofte gjenspeiler det også lav politisk og administrativ vilje til å foreta investering og forbedringer av vannforsyningen. Tilsynskampanjer Det er i dag 808 godkjenningspliktige vannverk i Norge. Da Mattilsynet gjennomførte en storstilt tilsynskampanje for 10 år siden var det 66 prosent av vannverkene som fikk påtale for regel brudd. 4 av 10 vannverk hadde for dårlige beredskapsplaner og manglende internkontroll. Under halvparten av vannverkene tilfredsstilte kravet til to hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Det var de små kommunene som fikk størst andel av påtalen. Vannverk som leverte vann til mer enn 1000 husstander hadde gjennomgående høyere score enn de små vannverkene. Det var liten forskjell mellom offentlige og private vannverk. Det ble for 10 år siden sterkt understreket fra Mattilsynets side at vannverkene måtte satse langt mer på kompetanseheving for å sikre trygg drift. Situasjonen i de mindre kommunene er bedret de siste årene, men Mattilsynet er fortsatt ikke fornøyd med situasjonen. Da Mattilsynet region Øst i fjor gjennomførte et nytt tilsyn med drift og kontroll av UV anlegg ble det funnet brudd på regelverket ved 48 prosent av de 265 vannverkene som fikk tilsyn. 103 av vannverkene manglet farekartlegging og farehåndtering. 67 vannverk hadde svikt i drift og kontroll av sine UV-anlegg i vannbehandlingsprosessen. Manglende forståelse Mindre kommuner lener seg i stor grad på vurderinger og råd fra eksterne rådgivere og leverandører. Ofte er det manglende forståelse av hva hygienisk sikkerhet innebærer, heter det i fjorårets rapport fra Mattilsynet. Rådgiver Svein Forberg Liane sa under Norsk Vann treffet på Gardermoen at små vannverk må skjerpe sine rutiner for prøvetaking og analyser av både rentvann og råvann. Det er viktig at dette gjøres hyppig, for å forhindre at befolkningen blir skadelidende. Forskriften har minimumskrav, men Forberg anbefalte sterkt å øke frekvensen på prøvetaking. Mindre kommuner mangler i stor grad de formelle planene, skriftlige rutiner og det er mangel på nødvendige øvelser. Praktisk beredskap kan likevel være bedre i enkelte små kommuner på grunn av korte kommunikasjonsveier, rask aksjon når alarmen går, og det er ofte enklere håndtering av anskaffelser. Likevel kom Liane med påstanden om at mange mindre kommuner har mindre fokus på sikring av vannverkinstallasjoner. Enkle låssystemer og mangel på alarm går igjen ved en rekke mindre vannverk. Datasikkerheten er nærmest fraværende, med åpne linjer rett ut. Flere vannverk driftes fra Nederland og Tyskland. Mindre kommuner har generelt en bemanning med lavere formalkompetanse og mindre spesialisering. Personavhengig Liane konkluderte med at drift og tilsyn i stor grad er personavhengig. Den praktiske kompetansen og lokalkunnskapen er ofte meget god, og han innså at det ikke er nødvendig med en «doktorgrad» for å drifte og administrere et vannverk. Han ønsket derfor ikke å henge ut alt driftspersonell ved mindre norske vannverk, men at de har utfordringer i sin daglige drift la han ikke skjul på. Han la også til at mange av kravene i lovverket ikke er tilpasset de små kommunene.