Stor frykt for konsekvenser av styrtregn

7 av 10 norske kommuner frykter mer styrtregn vil påvirke kommunen betydelig. Det viser ny undersøkelse som Vestlandsforsking har gjennomført for kommunesektorens interesseorganisasjon, KS. Undersøkelse viser at kommuneledelsen vet godt hvilke konsekvenser klimaendringene kan få lokalt. Men de har ikke ressursene for å løse problemene, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen Kommunene frykter også for økt fare for flom som følge av klimaendringene. Nesten alle landets kommuner har allerede gjort klimatilpasninger innen vann- og avløp, sier rapporten. 150 av 356 kommuner har deltatt i undersøkelsen.  Tre av fire kommuner mener den største utfordringen rent administrativt er for lav bemanning. 70 prosent svarer også at økonomien er et hinder for å gjøre nødvendige tilpasninger. Disse tallene er kraftig opp siden forrige gang undersøkelsen ble gjennomført i 2017. Den gang svarte 14 prosent av kommunene at bemanning var et problem mens 18 prosent sa økonomien var til hinder. KS skriver i sin oppsummering at kommunene oppfatter vann i alle slags varianter som den største utfordringen i arbeidet med å tilpasse seg klimaendringene. -Det trengs både mer folk og mer penger for å møte klimautfordringene. KS har bedt den nye regjeringen om å utarbeide en nasjonal, forpliktende og konkret handlingsplan for klimatilpasning som favner bredt og på tvers av ulike sektorer. En slik plan må ha som mål å sikre samfunnets verdier og trygge innbyggernes liv og helse, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS. Hovedpunkter fra undersøkelsen Mer styrtregn vurderes som den klimaendringen som vil påvirke kommunene mest. I undersøkelsen, som ble gjennomført i fjor høst svarer altså 70 prosent at styrtregn er den største klimarisikoen. Tilsvarende tall fra 2017 var 59 prosent. Hakk i hel følger konsekvenser av økt nedbør generelt med 64 prosent og mer flom med 60 prosent.Kommuenne mener også klimaendringer i andre deler av verden vil påvirke norske kommuner. 40 prosent av kommunene svarer at klimaendringer i andre verdensdeler vil i meget høy eller høy grad påvirke kommunene. Her har andelen nesten tredoblet seg fra 15 prosent i 2017 til 40 prosent i 2021. Det er rimelig å anta at denne økningen kan ha sammenheng med Covidpandemien og de mange eksemplene på brudd i grenseoverskridende verdikjeder, heter det i rapporten. Flest tiltak innen overvann og avløp Rapporten viser at det er gjennomført flest tiltak innenfor avløp og overvann. 94 prosent oppgir dette. Veg/gate/park har en tiltaksprosent på 85 mens landbruk har tiltaksprosent på 81. Samtidig ansees disse områdene også å være vanskeligst å jobbe med. For avløp/overvann oppfatter 34 prosent av kommunene at gjennomføringen er særlig utfordrende, mens for de to andre områdene er svarene henholdsvis 24- og 23 prosent Dette kan sees i sammenheng med manglende finansiering og bemanning. Ber om økte rammetilskudd KS mener økte rammetilskudd og styrking av statlige finansieringsordninger til kommunene vurderes som de viktigste statlige og regionale virkemidler. Hele 88 prosent av kommunene vurderer økte rammetilskudd som viktigste virkemiddel, tett etterfulgt av statlige finansieringsordninger. Undersøkelsen vil inngå i Norsk Klimamonitors kartlegging av hvordan private og offentlige aktører i Norge tenker om arbeidet med klimatilpasning. Styrtregn er vanskelig å varsle Meteorologisk institutt (MET) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har de senere årene samarbeidet om å forbedre farevarslingen av styrtregn, skriver nettstedet Varsom. I etterkant av skredene i Jølster i 2017 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som har jobbet frem en forbedret metodikk for å varsle styrtregn. Nå er metoden oppdatert og i stadig utvikling, men det er fortsatt utfordrende. Om sommeren er det ofte ustabile, det vil blant annet si varme og fuktige luftmasser over store deler av landet. Det er derfor vanskelig å forutse akkurat hvor bygenedbøren vil treffe, og hvor kraftige bygene blir. Det meteorologene derimot kan si noe om, er sannsynligheten for at slike kraftige byger inntreffer, og i hvilke områder dette er mest sannsynlig. Hvor alvorlige konsekvensene blir er derimot avhengig av skadepotensialet der de kraftigste bygene treffer, noe som er svært vanskelig å forutsi på forhånd, skriver nettstedet.