Stor vilje til fornyelse i nettet

-Målet om èn prosent gjelder ikke for alle.  Ulike former for fornying er av ulik karakter og har ulik levetid, og må derfor vektes ulikt. Stavanger kommune har likevel et mål om fornyelse nettopp på èn prosent, slo Zimmer Jacobsen fast. I Stavanger handler det om en kombinasjon av full fornying, gravefrie metoder og fornyelse av ledninger uten kum renovering. Bakgrunnsdata Zimmer Jacobsen mener mange kommuner har for dårlig bakgrunnsdata i sitt arbeid med ledningsfornyelse. Dette har Stavanger kommune satt fokus på. For Stavanger er det viktig med best mulig grunnlag som hele tiden oppdateres og benyttes aktivt i det daglige arbeidet, forklarte seksjonslederen. Faktorer som legges til grunn er ledningenes kvalitet. Behovet for fornyelse de ulike områdene og ledningsstrekkene må ha et dokumentert grunnlag. -Når et strekk skal fornyes må man se vann og avløps under ett. Det skal legges vekt på vei, infrastruktur og bymiljøtiltak. Det skal være fokus på separering av fellesavløp, utslippsreduksjon og vannmiljø, forklarte Zimmer Jacobsen. Metodikken for å anslå kvalitet baseres på ledningsnettets alder (anleggsår), antall driftshendelser på nettet med tilstopping innen avløp og brudd på vannledningene. I rør fra før 1910 er det nødvendig med full utskifting. Rør fra perioden 1945-1970 er også av så dårlig kvalitet at utskifting bør skje i nær framtid. Uavhengig av årstall er det kvalitet og levetid som skal være styrende. Full fornying er hovedregel i Stavanger, med gravefrie metoder som supplement og der det vurderes som hensiktsmessig. I hovedplanen for vann og avløp for perioden 2011 til 2022 er det vedtatt at 12 prosent av vannledningsnettet skal fornyels. Det vil si totalt90 km. 58 km fornyes med primær begrunnelse i vannledningens tilstand, basert på alder, bruddhistorikk og lekkasjeerfaringer. 22 km fornyes med primær begrunnelse i samtidig separering og fornyelse med avløpsnettet og avhenger av dette omfanget.10 km fornyes med primær begrunnelse i vei- og bymiljøtiltak, der omfanget er svært usikkert, men store veitiltak forventes. På avløpssiden er  det også satt opp fornying med 12 prosent. Det betyr 120 km med nye ledninger. Der avløpsnettet separeres fornyes det samtidig, og disse tiltakene sees på som fornyelser i denne sammenheng.74 km fornyes med primær begrunnelse i avløpsledningens tilstand. 16 km fornyes som ledd i sluttføring av arbeidet med separeringen. 12 km fornyes med primær begrunnelse i samtidig fornyelse med vannledningen. 18 km fornyes med primær begrunnelse i vei- og bymiljøtiltak. Også for avløpsnettet skal noe av fornyelsen skje ved såkalte grøftefrie metoder. Som for vannledningsfornyelsen vil dette være et supplement til den ordinære fornyelsen i områder der dette anses som spesielt egnet. Samlede investeringer i planperioden stipuleres til 630 millioner kr, med to tredeler på avløpsnettet og en tredel på vannledningsnettet. Ringerike kommune oppgraderer Steinsfjorden Driftsingeniør Roger A. Lippert fra Ringerike kommune rapporterte fra utfordringer for å redde Steinsfjorden. Steinsfjorden er godt kjent for krepsen, men kommunen har opplevd en innsjø med store utfordringer innen utskiftningstakt. På 90-tallet gikk mye kloakk rett ut i innsjøen. For å redde fjorden ble kloakksanering uten rør gjennomført hovedsakelig med store våtmarksfiltre og bioreaktorer. I dag holder forholdsvis enkle anlegg fortsatt mål når det gjelder tilsig av fosfor. Ringerike skal etablere et nytt renseanlegg og møter store utfordringer innen infrastruktur. Kommunen vil trolig vokse fra 30 til 50 tusen innbyggere de neste 20 årene, og det betyr at også vann- og avløpssektoren vil møte enorme utfordringer, mente driftsingeniør Lippert. En nøtt å knekke på Nedre Romerike Driftssjef Marcus Rawcliffe fra Nedre Romerike Vannverk tok for seg investeringsbehov på rundt 350 millioner kroner de neste tre årene. Dette ut fra gjeldende hovedplan. 75 % av dette vil gå til sikring av reservevann, og i tillegg er det planlagt investeringer for ytterligere 60 millioner kroner i 2018. Rawcliffe introduserte Hallingtreff-deltakerne for selskapets store nøtt de siste årene. Det handler om en storoperasjon i forbindelse med et betydelig ras i 2009 i den fire kilometer vanntunellen til Hauglifjellet Vannverk. Vannverket tar inn råvann fra Glomma. Etter siling pumpes vannet opp 120 meter før det går inn i den lange tunellen til vannverket. Omtrent midt i tunellen er det usikre grunnforhold og i 2009 gikk det ras i med økt risiko for brudd på forsyningen ut fra vannbehandlingsanlegget. Etter raset ble det utført tiltak for midlertidig sikring, men tiltak må gjøres for en permanent sikring. Dette vil medføre stans i vannleveransen til 150.000 abonnenter i fire til seks uker, og dermed må reservevannslevering være intakt. Det er nå vedtatt at reservevann skal leveres fra andre godkjente vannverk i Oslo, Årnes, Ullensaker og Aurskog-Høland.  Avtaler om reservevann er også nødvendig for å oppfylle formelle krav i Drikkevannsforskriften. Selve utbedringen av raset er tenkt gjennomført i 2018 eller 2019, ifølge Rawcliffe. Behov og lyst Totalt sett kan vi fastslå at investeringsbehovene er store i bransjen. Det samme kan sies om investeringslysten. Vannbransjen har jevnt over økonomiske ressurser til å utføre vedlikehold og nyanlegg, men utfordringen i de fleste kommuner handler om prosjekteringskapasitet og mangel på personell.