– Vi kan jo ikke la det stå å renne kloakk!

Avløpsnettet i Kristiansand kommune er på vei til å kollapse og vi har sprengt budsjettet med 4-5 millioner kroner. – Hvis vi ikke ser alvoret nå, greier vi ikke å snu, mener driftslederen for ledningsnett avløp i kommunen, Kjell Einar Liane.

Kjell Einar: Med tanke på hovedplanen for VA som sier hva vi skal kontrollere, ser jeg på som overordnet med tanke på budsjettet. Men vi kan jo ikke la det stå å renne kloakk ut i naturen bare fordi det ikke er økonomi i budsjetter til å ordne det. Han snakker rolig og de bløde konsonandane flyter gjennom telefonen. Jeg tenker umiddelbart på ræger og hvitvin, men det han sier er tynget med et alvor som ville fått enhver krabbeteine til å bli liggende: kommunens ledningsnett er på vei til å kollapse, og hvis vi ikke begynner å se alvoret nå - så er det kanskje for seint å snu. Kjell Einar: Vi har nå fått beskjed om at vi går mot et overforbruk på 4-5 millioner kroner. Vi har for e ksempel en ledning som er full av sand og full av fett, og som ikke er spylt siden 1976. Det er så vanskelig å få vedlikehold spylt denne 300mm store ledningen, at vi ikke får spylt ut sanda og fettet på grunn av små stakeluker som gjør at vi ikke kan suge opp det vi spyler. For å få dette til må vi ha ned tre nye kummer som (av og til) kommer til å stå under vann ved økt vannstand i elva. Vi kan jo risikere at det tetter seg til, så det blir en dyr operasjon … Journalisten: Men.. 4-5 millioner kroner er ganske mye penger da. Hvor kommer alle disse pengene fra? Kjell Einar: Tidligere har det kommet fra fond, og det er jo det som har redda mitt budsjett; nå har jeg drevet på med dette her i ca 10 år, og det er jo et fond som vi har liggende som skal dekke mitt overforbruk. Men i år, har vi fått tre nye kommuner og da har alle kommunene tappa sine fond før de gikk inn i den nye kommunen. Kjell Einar: Så her står vi jo.. det skal jo bli moro å se hvordan det ender, legger han oppgitt til. Og jeg synes ikke det høres så veldig morsomt ut, jeg heller. Men jeg blir nysgjerrig på dette fondet og hvorfor i alle dager et avløpsnett kan være på vei til å kollapse og at kommunene fortsatt har penger oppspart i fondet. Er det kalkulert inn et overforbruk i budsjettet Kjell Einar forklarer at det er mange som gjerne vil ha tak i disse fond-pengene, men disse er øremerket vann og avløp. Fondet består av penger fra abonnentene. De pengene som ikke blir brukt opp, settes derfor i fond. Hvis pengene fra fondet ikke brukes innen tre år, må kommunene betale tilbake til abonnentene. Hvis fondet minker for mye, må antagelig VA-gebyrene økes. Jeg nevner kronikken til Thomas Breen i Norsk Vann; 320 milliarder må til for å fikse ledningsnettet i landet, og det er abonnentene som får regninga. Spleiselaget er et faktum, med mindre staten går inn. Kjell Einar: Altså, her hos oss i Kristiansand har det vært en borgerlig styrt kommune, og de vil jo helst at gebyrene ikke skal være så høye. Men til nå har gebyrene vært lave og i tillegg så har det vært dårlig vedlikehold på ledningsnettet. Vi havner bakpå fordi dette ikke er fulgt opp med litt høyere gebyrer, og ikke brukt mer på rehabilitering. Det triste er at veldig mye av det vi fikser på nå er lagt de siste 40 årene. Så noe av det viktigste vi gjør nå er å få opp kompetansen og kvaliteten på arbeidet som gjøres. De som sitter hos oss og regner ut hvor og hvilke ledninger som skal rehabiliteres ser jo nesten bare alderen på ledningsnettet. Men det er jo mange PVC-ledninger som er dårlig lagt, på grunn av dårlig anleggsarbeid … Journalisten (skyter inn): Hvem er ansvarlig for det da? Kjell Einar: Det er entreprenøren. Uavhengig om den er kommunal eller privat. Journalisten: Hvordan kan dette kontrolleres underveis, sånn at … Kjell Einar (skyter tilbake): Vi har jo en VA-norm! Også er det jo mange som fusker når de skal for eksempel trykkprøve dette her. Noen er mest opptatt av at det skal gå fort, eller at de skal tjene mest mulig. Og vi har jo en regel i kommunen som sier at vi skal forvalte innbyggernes penger godt, men det hjelper ikke med billig anlegg, når vi får millionregninger etterpå og må grave dette opp i løpet av 40 år istedenfor 100 år. Journalisten: Det er vel et fritt marked, som går på offentlig anbud.. burde ikke kommunen har kontroll på at de velger en seriøs entreprenør? Kjell Einar: Hos oss er det kommunen som for det meste utfører rehabiliteringen, men så leier vi inn private entreprenører ved behov. I andre sammenhenger er det offentlige anbud på ett spesifikt anlegg. Journalisten: Hvilke kriterier blir gitt fra kommunen, for å sikre at arbeidet blir gjort i henhold til de VA-normene vi har? Kjell Einar: Akkurat det har jeg ikke oversikt over, for jeg jobber jo i drifta. Men vi reiser jo ut og kontrollerer i grøfta. Når vi har tid for å si det sånn. (trekker pusten) Men.. vi er jo underbemanna som de fleste i kommunen. Der har vi det, tenker jeg. Underbemanning; Det er mangel på folk. Og det er mangel på penger. Det norske lappeteppet av et ledningsnett begynner å boble til overflaten og jeg forstår hvorfor så mange i denne bransjen kan føle seg både maktesløse og fortvila. Journalisten: Hvis ikke kriteriene er gode nok før arbeidet begynner vil det jo være veldig tid- og ressurskrevende for kommunen, hvis drift må ut å kvalitetssjekke at arbeidet blir gjort riktig? Kjell Einar: Ja.. Ja, det er det. Og du kan jo si at det er drifta som får problemene i ettertid, og vårt budsjett blir spist opp av andres dårlige arbeid. Istedenfor kunne disse millionene vært brukt på vanlig vedlikehold. Journalisten: Ja, for hvem får egentlig skylda når arbeidet ikke blir utført som det skal? Kjell Einar: Hvis det går over garanti er det jo vi på drift som må ta den utgiften med å reparere det igjen. Og vi har jo ikke noen 5 års kontroll, for eksempel, og etter fire år så kontrollerer vi ikke anlegget i det hele tatt. Det burde vi gjort og det er vi for dårlige til, men det er hverken økonomi eller personell til det. Kjell Einar sikter til at det er fem års garanti på utført arbeid fra entreprenøren. Og jeg begynner å skjønne tegninga; det er jo en ganske stor utfordring - og egentlig et problem - for både kommunen og innbyggerne. Journalisten: Hva mener du at skal til for å løse de økonomiske utfordringene? Kjell Einar: For det første må vi ha en uavhengig tredjepartskontroll, som kan kontrollere kommunen og de private entreprenørene. For det andre må politikerne våkne opp og være sitt ansvar bevisst og sørge for at det er penger til rehabilitering. Og tørre å fronte en sak som den vanlige mannen i gata ikke ser eller bryr seg om, før de får kjelleren full av kloakk og det er bakterier i drikkevannet. Han presisere at det ikke er drifta som skal ha pengene; de skal gå til de som er ute og rehabiliterer pumpestasjoner og ledningsnettet. Kjell Einar: Det er de som burde ha mye, mye, mye, mye mer penger. Journalisten: Mange vil jo kunne argumentere med det samme (at de mangler penger og er underbemannet), både innenfor helsevesenet og utdanningssektoren … Så hvordan kan man sammen løse dette? Er den eneste løsningen, rett og slett, at abonnentene betaler mer? Kjell Einar: Ja. Journalisten: Hva tenker du om det? Kjell Einar: Neii, det er jo sånn vi har valgt å styre det her i Norge. At det er abonnentene som skal betale for ledningsnettet. Og da er det den veien du må gå. Da må du opp med gebyrene. Kjell Einar forteller meg at en kommune i nærheten ville innføre eiendomsskatt og bruke noen av de pengene til VA. Da gikk politikerne ut å sa “nei, vi vil ikke ha eiendomsskatt”, så da kom departementet på banen og krevde at de opprettet et eget renseanlegg for både vann og avløp. Da fikk abonnentene plutselig en VA-avgift på 22.000.- i året. Han mener man kan resonere med det samme for Kristiansand Kommune: Kjell Einar: For ledningsnettet er jo på vei til å kollapse. Journalisten: Som privatperson er jo dette veldig skremmende, synes jeg. Er det noe jeg kan gjøre som abonnent? Hvordan kan jeg være med å passe på at disse pengene blir brukt riktig og at avgiftene er høye nok sånn at jeg - eller mine barn i verste fall - blir sittende igjen med regninga? Kjell Einar: Det er jo ikke bare de kommunale ledningene som vil kollapse, men også de private ledningene som går inn i huset. Det er jo som vi sier; det som skal ned i do er tiss, bæsj og dopapir. Ikke matrester, fett, q-tips, bind, tamponger og våtservietter. Dette medfører tilstoppinger i ledningsnettet og pumpestasjoner, og beboere kan får kloakk inn i huset. Fortsetter abonnentene å gjøre dette blir det tette avløpsledninger, tette pumper og kjellere fylle av kloakk, og da må noen ta regningen - og da går VA-gebyrene opp. Journalisten: Er det så enkelt? At det er all q-tipsen og våtserviettene som gjør at vi må fornye, eller det bare en liten del av problemet? Kjell Einar: Det er én del av problemet. Journalisten: Hmm.. kan Kristine liksom ringe til kommunen her og be om innsyn i hvordan de velger å løse VA-problemene i “min" kommune? Kjell Einar: Ja, det synes jeg da de skal kunne svare på! Jeg synes også mediene i hver kommune burde etterspørre det her. (han tar en liten pause og fortsetter engasjert) Dette må på banen! Det triste er at veldig mye av det vi fikser på nå er lagt de siste 40 årene. Så noe av det viktigste vi gjør nå er å få opp kompetansen og kvaliteten på arbeidet som gjøres. Kommunen har store planer om utbygginger og fortetting i et område som ble rehabilitert for 5 år siden og der kan det virke som at ledningene allerede blir for små og kanskje må byttes ut igjen. Journalisten: Når kommunen planlegger fortetningen. Er det ikke lurt at alle avdelingene innad i kommunen har en dialog om hvordan det egentlig står til? Kjell Einar: Det virker som at eiendomsutviklere og investorer har så mye makt og har politikerne på sin side og får altfor lett viljen sin, de får gjøre store utbygginger i områder der det er kjent at vi har store driftsmessige problemer.  Det er liksom litt.. Journalisten: … Det er penga som styrer dette? Kjell Einar: Ja, det er det. Nå er det 1,5 år til jeg skal gå av og da er det kollegaene mine som får overta dette problemet. Jeg ser jo at barnebarna mine og barna deres som blir slitende med kostnadene. Journalisten: Hvis du har 1,5 år igjen … Håper du at det kan bli en bedring får du går av, eller tror du det er håpløst? Det er første gang Kjell Einar ler på de tyveminuttene vi har snakket. Han ler så han hikster og innimellom kan jeg tolke “nej, nej, nej” med myke konsonanter. Så blir det brått stille. Kjell Einar: Jeg er redd at hvis vi ikke begynner å se alvoret før jeg forsvinner, greier vi ikke å snu skuta. Så blir det litt stille fra min side også. Jeg forstår bare ikke hvordan det kan ha gått så langt at en mann i sin beste alder mister nattesøvnen fordi han bekymrer seg for barnebarna og oldebarna sine, når det gjelder noe så grunnleggende som vann og avløp. Er vi ikke kåret til verdens beste land å bo i? Kan vi ikke stole på at folkevalgte politikere skal bidra til å løse de felles VA-problemene? Vil vi virkelig ikke klare å snu det? Er vi rett og slett rævkjørt? 30 år. Det er så mange år Kjell Einar tipper en snuoperasjon vil ta. Kjell Einar: Ledningsnettet er så dårlig nå, at jeg greier ikke å se løsningen.