https://admin.rin-norge.no/wp-content/uploads/2016/05/SSTT-2016-5-021-Kopi-1.jpg

Viktig test for entreprenører og ledningseier

avatarevuser
Oppdatert: 20 mai 2016
Bærum kommunes omfattende test av strømperenovering av avløpsledninger som ble gjennomført i mai i fjor har gitt kommunen ny innsikt i denne NoDig metoden. Testen har også vært viktig for de fem entreprenørselskapene som ble invitert til testen. For første gang ble testresultatene presentert med åpenhet om målene som ble oppnådd fra hver av de fem entreprenørene som deltok i kommunes test. Bærum kommunes prosjektledere Dan Gjerstad og Bjørn Pandum var nøye med å understreke premissene for testen da resultatene ble presentert under SSTT-konferansen i Oslo i dag. Dette var ikke en konkurranse mellom entreprenørene, men en test på kommunens premisser. Testriggen var utformet for å ta høyde for ekstreme tilfeller. Entreprenørene fikk ikke muligheten til å foreta justeringer de selv ville foretatt for et reelt prosjekt. Under testen måtte de følge «oppskriften» fra Bærum kommune for å kunne sammenligne de ulike produktene og måten oppdragene ble utført på. Fem entreprenører De fem entreprenørselskapene NCC Construction AS, TT-teknikk AS, Olimb Rørfornying AS, Aarsleff AS og Kjeldaas AS utførte totalt 8 ulike strømperenoveringer med filtstrømper og glassfiber-foringer. Testene ble etterfulgt av omfattende kvalitetskontroller av det uavhengige   testlaboratoriet Norner i Stathelle. Bærum kommune har tidligere vært tilbakeholdne med å levere ut testresultatene for hver enkelt entreprenør, men under SSTT-konferansen var tiden inne for å gjøre nettopp det. Samtlige entreprenører, unntatt TT-Teknikk oppnådde de forventede målene til ringstivhet. TT-Teknikk har imidlertid levert en stabil strømpeforing, og Bærum kommune har fått et godt svar på hvorfor denne entreprenøren ikke oppnådde målene. Ringstivhet Det aller viktigste med denne testen var nemlig å få svar på at de ulike strømpeforingene på det norske markedet er sterke nok til å motstå utvendige krefter i bakken. Rørenes ringstivhet (styrke) og elastisitetsmodul er beskrivende for et materiales motstandsevne mot deformasjon. Et avløpsrør skal ikke «klappe sammen» etter at det er fornyet med en strømpeforing. Det skal tvert imot holde i flere generasjoner. For entreprenørene er det en stor utfordring at beskrivelsen for oppdrag varierer i stor grad fra kommunene til kommune. Mange kommuner leverer beskrivelser som er lite relevant for NoDig-prosjekter. Bærum kommune har nå samlet så mye kompetanse at andre kommuner kan få hjelp til en mest mulig enhetlig og relevant beskrivelse av prosjekter. Dette er noe entreprenørene ønsker varmt velkommen. Krevende oppgave Å teste rørprøver tatt ut av eksisterende betongledning viste seg å være en krevende oppgave. Ujevnheter, åpne og forskjøvne skjøter, delte rør i lengderetningen, fører til at harpiks samler seg og man får et overskudd enkelte steder. Dersom dette tas med i veggtykkelsesmålinger og måling av diameter gir det store utslag. Eventuell coating og ytterfolie skal også trekkes fra ved måling av veggtykkelse og diameter. Testriggen i Bærum, med såpass mange innebygde ujevnheter gir også spesielt store variasjoner. Rådgiver VA teknikk AS sin erfaring er at det også kreves mye kunnskaper om strømpeprodukter spesielt, for å gjennomføre slike tester. Det kreves også kunnskaper om strømpeproduktenes oppbygging. Bærum kommune har lært -Vi har lært at vi alltid skal benytte ytterfolie ved strømperenovering. Vi er også tydelig på at vi vil benytte samme byggeleder i alle strømpeprosjekter. Bærum kommune vil alltid foreta sluttkontroll ved å studere entreprenørenes video i tillegg til å studere sluttrapporten inngående. For UV-herding forlanger Bærum kommune en elektronisk overvåking av hele installasjonsprosessen. For filtstrømper skal det foretas kontinuerlig måling av temperatur langs hele strømpens lengde, opplyste de to prosjektlederne. -Vi føler oss trygge på at vi har aktører i markedet som kan gi oss muligheten til å øke fornyingstakten. Deler av vårt avløpsnett er i så dårlig forfatning at vi må ta et krafttak de nærmeste årene, og vi vet en rekke andre norske kommuner er i samme situasjon som oss. Derfor er det viktig at ledningseiere går sammen med rådgivere og entreprenører for å gi norsk infrastruktur det løftet vi så sårt trenger, sier prosjektledere Dan Gjerstad og Bjørn Pandum. Selv om testresultatene viste til dels store variasjoner i de målte ringstivhetsverdiene, er konklusjonen at de fleste resultatene innfridde kravene som Bærum kommune stiller. Nå mener prosjektets rådgiver, VA-ingeniør Kristin Hamre i VA teknikk AS, at Norge trenger nye retningslinjer for strømperenovering.  Bærum kommune har nå et godt grunnlag for å lede an i dette arbeidet, mener Hamre. Oppsummeringen VA Teknikk AS slår i sin rapport fast at strømpetest-prosjektet har vist at resultatet av strømpe-installasjoner i avløpsnett er helt avhengig av foringenes korttids- og langtids-egenskaper. Kvaliteten på eksisterende rørsystem og installatørens vurdering av rørsystemet er også avgjørende.Kvaliteten på selve foringen er viktig, men enda viktigere er den menneskelige faktoren. Kunnskap og erfaring blant installatørene er helt avgjørende for å oppnå et godt resultat. Entreprenørene som har deltatt i prosjektet har vært svært positive til å bidra til økt fokus og sikker kvalitet på produktene. Samtlige entreprenører er også fornøyd med offensive ledningseiere, som stiller krav. Dimensjonering av strømper er komplisert. Dermed er det utfordrende å stille riktige og enhetlige krav, slik at konkurransen blir rettferdig. VA-rådgiveren mener det er viktig at kompetansen hos både ledningseiere og rådgivere må forbedres. Dette gjelder blant annet produktkunnskap, kontakt med produsent og installasjonsprosedyre. Standardisert ringstivhets-testing av strømper må utføres på prøver tatt i kalibrerte rør, konkluderer rådgiverselskapet. Prosjektleder Dan Gjerstad mener det er positivt at også entreprenørene har gjort nye og nyttige erfaringer som følge av Bærumstesten. Entreprenørene har fått enda bedre kunnskap om sine egne produkter og metoder i møte med de utfordringene de måtte forholde seg til under testene konkluderer han.