Presenterte RIN i Norsk Vannforening

Faglig sekretær i RIN, Martina Bergh Svedahl, som også er gruppeleder og kontorleder for Vann- og miljø ved Asplan Viak i Drammen, fikk æren av presentere RIN under Vanndagen i regi av Rådgivende Ingeniørers Forening og Norsk Vannforening i dag. Norsk Vannforening arrangerer seminar med fokus på ledningsfornyelse i tillegg til å avholde sin generalforsamling på Radisson Blu Hotel Nydalen i dag. Martina Bergh Svedahl slo fast at fornyingstakten på norske ledningsnett er for lav. -Vi trenger å fornye flere VA-ledninger enn vi klarer i dag. For å få til det må vi bruke ressursene bedre ved å velge bærekraftige løsninger og bedre teknologi. På den måten får vi flere meter rør for investeringene. Norsk vannbransje må også bruke de beste hodene for å få de totalt sett beste løsningene. Vi må sikre høy kvalitet og lang levetid. Vi må dessuten bygge ledningsnett som krever lite drift/vedlikehold/reparasjoner, understreket Bergh Svedahl i sitt foredrag. Hun la til at NoDig-metoder må bli mer aktivt tatt i bruk. RIN har tatt tempen på ledningsnettet i over 20 år.  Dette har kke bare handlet om ledninger som er døden nær, men også nyfødte ledninger, uavhengig 3. partskontroll på nyanlegg.RIN har gitt en diagnose i alle livsfaser mellom disse ytterpunktene. RIN er der det skjer og vet hvor skoen trykker. RIN driver med første-hånds-observasjon. RIN er de første til å dokumentere tingenes tilstand, sa hun i sin i sin RIN-presentasjon. Hun understreket at det viktig at RINs ledningsdoktorer klarer å presentere diagnosen på en god måte, slik at mottakeren får en god start på veien mot smart ledningsfornyelse. RIN stopper ofte ikke når diagnosen er stilt og dokumentert. Foreningens medlemmer følger opp papirarbeidet med praktisk utførelse, og Martina Bergh Svedahl mener flere burde følge opp sine dokumenter og rapporter. Det er ofte at RIN også utarbeider dokumenter og rapporter som er med på å heve kvaliteten og levetiden på norske ledningsanlegg. -Grunnen til at RIN ble stiftet var fordi noen kjente at skoen trykket.  Det manglet et godt verktøy for å kunne rapportere rørinspeksjon.   Det var vanskelig å gjøre dette på samme måte. I -95 kom den første veilederen ut med det mål å bedre kvaliteten på rørinspeksjonen og få til mer enhetlig rapportering Rapporteringshåndboka kom etterpå med forenklinger av observasjoner, 16 ulike observasjoner skulle rapporteres med grad 1-4 slik vi kjenner dem i dag. Håndboka var et spleiselag mellom RIN og Norges Forskningsråd, forklarte fagsekretæren i RIN. Nå står revisjon av inspeksjonsmanualen for avløpssystemer for tur.  Et nasjonalt tillegg til den europeiske standarden, rapport 145/2005,  skal nå revideres og RIN bidrar med kr. 200.000,- + testutstyr og bemanning for fallmåling. RIN ønsket at også ledningseierne skulle være med og heve kvaliteten på utført rørinspeksjon. Derfor oppfordret de norske kommuner til å ta inn en tekst i anbudsbeskrivelsene. -Vi har store utfordringer med å ta vare på ledningsnettet vi har, om ikke vi i tillegg skal bygge feil på nyanlegg. Men det skjer dessverre i dag, alt for ofte. Det er det ene ytterpunktet av hva smart ledningsfornyelse ikke er. RINs operatører avdekker daglig feil på ledningsanlegg som skal ha 100 års levetid, sa en noe oppgitt Martina Bergh Svedahl. RIN er også en pådriver for å drive verden videre fremover, fortsatte Bergh Svedahl. RIN foreslår utarbeidelse av manualer og verktøy som hever kvaliteten og sikkerheten i bransjen. VA/Miljøbladet om kumsikkerhet er utarbeidet i regi av RIN, og sørget for at sikkerhet i kummer blir ivaretatt under prosjektering og utførelse. Et annet eksempel er trykkprøving av lange PE-ledninger eller PE-rør med stort volum. Her finnes det i dag ingen standard å teste etter. RIN allierer seg med rørprodusentene for å bane vei for en ny testmetode, opplyste en engasjert RIN-ambassadør i Oslo i dag.