Rapportering av vannivå i ledning – en kilde til misforståelser og konflikt
Merkesdal
I rapporteringshåndboka for rørinspeksjon er vannivå klart definert. Likevel registreres det at det oppstår misforståelse og uklarhet når det gjelder hvordan observasjonen skal tolkes. I denne artikkelen blir problematikken gjennomgått, og det gis noen anbefalinger for å unngå misforståelser og konflikter.
Misforståelser og uklarhet oppstår særlig ved sluttkontroll av nyanlegg og eventuelle krav fra byggherren om utbedring ved svanker (stående vannfylling) i selvfallsledninger.
Dette er gjeldende
I Norsk Vanns rapport 234 står følgende i retningslinjene: «Variasjoner i vannnivå, selv om det bare er anslag, er viktig for forståelsen av ledningens tilstand. Hvis det går vann i ledningen fra før, må̊ man trekke dette vannivået fra ved en eventuell vurdering av svankenivå. Ved nyanlegg skal det kontinuerlig etterfylles vann, så det renner ut i motsatt ende for å synliggjøre svanker.»
Problematikk
Rørinspeksjonsoperatøren skal rapportere det hen ser. Så må byggherren ta stilling til om nivået representerer et problem eller ei. Utfordringen er at de færreste byggherrene har tilstrekkelig kompetanse til å avgjøre om vannivået som er rapportert krever tiltak. I dette skjæringspunktet kan det oppstå misforståelser, og det skjer, dessverre. Temaet er særlig aktuelt på nye anlegg. Da kan rørinspeksjonsrapporten føre til uenighet om hvorvidt ledningen må legges på nytt eller ei.
Rapportere det en ser
Temaet har vært diskutert i RIN-sammenheng og er et fast innslag på kursene knyttet til rørinspeksjon.
– Operatørene skal rapportere det de ser. Rapporten beskriver at på nye anlegg skal det renne litt vann i bunnen av ledningen ved inspeksjon. I noen situasjoner er det vann i ledningen, noen ganger fyller operatøren på vann og noen ganger kommer det til vann undervegs. Er det svanker, vil vannet samle seg der.
Om det oppstår høyere vannnivå i svanken enn den som er reell, så skal operatøren fortsatt rapportere det vannivået som observeres. Men da må det samtidig forklares i kommentarfeltet til observasjonen at nivået er for høyt og hvorfor. Unnlates det, er det lett for den som leser rapporten å mistolke vannivået, og tro at nivået er høyere enn det reelt er, på grunn av det ekstra vannet i ledningen, forklarer Peer-Christian Nordby, fra Olimb AS.
Han har gjennom en årrekke ledet RINs faggruppe for stikkledninger.
Vannivå i svanker
Ledningseieren står ikke ved siden av operatøren som kjører kamera, og ser at her fylles det på vann. Da er det lett å ikke forstå at vannivået skyldes vann som tilføres ledningen under inspeksjonen.
Når det oppstår høyere vannstand i svanken enn den som er reell, må byggherren ta hensyn til det vannivået som er før kamera kjører inn i svanken, og trekke fra det for å kunne vurdere reelt vannivået i ledningen.
Tidvis oppstår det også situasjoner hvor vannivået blir redusert. Dette kan være i svanker, eller i andre områder hvor vannstanden er litt høyere i utgangspunktet. Når en kjører gjennom området med kameraet blir vannet i noen grad fortrengt ut av ledningen, fordi traktor-kabelen fortrenger vannet. Om en så rygger traktoren tilbake, og kjører gjennom en gang til, vil det være mindre vann i det bestemte området enn det var ved første gjennomkjøring – fordi noe av vannet er fortrengt, og følgelig et noe lavere vannnivå. Skjer dette, skal operatøren kommentere årsakssammenhengen i kommentarfeltet til observasjonen, slik at byggherren gjøres klar over forholdet.
Dette er viktig da senere inspeksjoner i garantiperioden kan vise det høyere nivået hvis kameraet kjøres gjennom ledningen uten å trekkes tilbake.
Vann fortrenges gjerne hvis inspektøren skal se ekstra på detaljer. I ledninger av større dimensjon vil dette få minimalt utslag. Men ved liten rørdimensjon vil en ofte oppleve dette.
Svank og fallmåling
Det kan være mange årsaker til svanker. Derfor er det ikke sikkert at en svank er forårsaket av motfall på ledningen. Svanken kan skyldes oppstuvning fra nedenforliggende ledning, vannførende tilkoblinger, slam-/ grushaug på bunn av ledningen, endret prosjektert ledningsfall eller ledningsdimensjon.
Rapportert vannivå egner seg derfor ikke til å konkludere på om en ny ledning må graves opp og legges om igjen. Det bør heller sees på som en indikasjon på at noe kan være feil. Det anbefales derfor at det gjennomføres en nøyaktig fallmåling før byggherren konkluderer på om det er virkelig er en svank og får en mer nøyaktig måling av hvor stor den er.
Utførelse av detaljert fallmåling er beskrevet i Norsk Vanns rapport 234. Den detaljerte fallmålingen bør brukes av byggherren til vurdering av feil og tiltaksbehov for anlegget. Det har vært en del uheldige eksempler på konflikter og rettsaker som kunne vært unngått ved å følge denne fremgangsmåten.
Å skynde seg langsomt
– Det er viktig er at inspektørene tar seg tid til å observere alt, har forståelse for hva som skal rapporteres og konsekvensene rapportene kan få, forklarer Hans Jørgen Haugen, som er rådgiver i Asplan Viak.
Ved rørinspeksjon er tid ofte et kostnadsspørsmål. Kameraet kjøres for fort gjennom ledningen, for å rekke mest mulig på kortest mulig tid, gjerne knyttet til lave priser per løpemeter gitt i et presset marked med stor konkurranse, eller lignende.
Når kameraet kjøres for fort, er det lett å overse feil og forhold som skulle vært rapportert. For ledningseiere vil det også være vanskelig å tolke innhold i en film, hvor inspeksjonen har gått i forteste laget. Fremdriften under rørinspeksjonen skal være så langsom at et utrent øye får med seg alt av observasjoner. Det betyr i praksis en ganske langsom fremdrift.
Kunnskapsbehov
Det er vesentlig å ta inn over seg at ved inspeksjon av nyanlegg er kravet til nøyaktighet svært høyt. Grunnen til at vi presiserer dette med stor nøyaktighet, spesielt på nyanlegg, er at vi i dag bygger anlegg som skal vare i minst 100 år. Da bør det være feilfritt.
Temaet rapportering av vann-nivå i ledning blir gjennomgått på relevante kurs i RIN regi, men ... der deltar ikke byggherrene. Derfor er det ekstra viktig at operatørene er oppmerksomme på forholdet, og informerer byggherrene for å unngå misforståelser.
Samtidig erfarer både RIN og operatører at kompetansen om rørinspeksjon, beskrivelser og ansvar er ganske lav hos ledningseiere. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men det er dessverre slik at det gjelder for mange.
RIN gjennomfører også kurs for bestillere av rørinspeksjon for de som måtte føle seg usikre eller trenger mer kunnskap.