Siste nytt fra Norsk Vann!
Merkesdal
Kjetil Flugund, RINs kontaktperson i Norsk Vann, deltok med foredrag i den faglige delen etter RINs årsmøte i april. Han konsentrerte seg om ledningsnettet, konsekvensene av avløpsdirektivet og gode lekkasje-resultat blant Bedre VANN-kommunene.
Den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen, Norsk Vann, skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Deres faglige rapporter er et viktig bidrag i arbeidet. Flugund beskrev ferske rapporter om Åpen fordrøyning, Sikker utforming av åpne overvannsløsninger, korrosjonsbeskyttelse, Lange pumpeledninger for avløp på land og sjø samt Fremtidens vann-og avløpssystemer.
Alle rapportene er tilgjengelige via Norsk Vanns bokhandel.
Fremtidsrettede løsninger
Rapporten Fremtidens vann- og avløpssystem har blitt presentert i flere fora tidligere. Her er en RIN-artikkel fra prosessen. Kjetil Flugund beskrev den som en høyaktuell fremtidsrapport.
– Kvaliteten på komponenter og annet for rør og kummer har bare økt, og vi får stadig bedre kvalitet på det vi legger ned i bakken. Men måten vi bygger ledningsnettet og systemløsningene på er ganske lik metodene som ble benyttet for 100 år siden. Denne rapporten tar tak i utfordringene med dagens system og beskriver alternativer og metoder. For eksempel er det veldig fint om vi kan etablere løsninger i dag, som gjør at vi slipper å grave så mye i fremtiden, beskrev fagmannen fra Norsk Vann.
Rapporten om lange pumpeledninger for avløp på land og i sjø gir veiledning til legging og drift av disse. Denne rapporten er spesielt aktuell nå, fordi det knyttet til utslippsrestreksjoner må legges flere større avløpsledninger.
Drikkevannsbasseng
Norsk Vann har etablert en egen hjemmeside for drikkevannsbasseng. Siden er et fint verktøy for alle som har ansvar for tilsyn innen drikkevannsbasseng. Den viser gode tekniske løsninger for hvordan man hygienisk kan sikre bassenget, med beskrivelser av hvordan man kan sikre uteområdene rundt, ventilkammer, tak, innløp osv. Fra siden kan en også laste ned sjekklister for hvordan en skal utføre tilsyn, samt gode tips og råd.
Prosjekt for året
Aktuelle Norsk Vann prosjekt vedtatt for 2024: «Vannlekkasje på stikkledningsnettet – Erfaring med utstyr for lokalisering og påvisning», «Felles satsning på KI (kunstig intelligens) i vannbransjen» samt «Feil på nyanlegg».
Målet med prosjektet «vannlekkasjer på stikkledningsnettet» er selvfølgelig å få redusert lekkasjeomfanget. I prosjektet skal de samle erfaringer med utstyr for lokalisering og påvisning. Norsk Vann skal nærmest gjennomføre et litteratursøk, med intervjuer og annet, hvor målet er å identifisere metodene for lokalisering, påvisning og registrering, ikke minst, av vannlekkasjer. De skal også gå til utlandet og se på hva som gjøres der, for å få bredest mulig kartlegging. Resultatet skal brukes til å foreslå de beste egne metodene. Norsk Vann vil involvere mange når prosjektet starter.
Til prosjektet om kunstigintelligens i vannbransjen har Norsk Vann bevilget hele 4 millioner kroner, noe som gjør dette til et ganske stort prosjekt i Norsk Vann-sammenheng. Feil på nyanlegg er også et sentralt prosjekt, spesielt kanskje for RINs medlemmer. Dette er tidligere beskrevet her.
Vannstandard klar for bruk
Kjetil Fuglund beskrev også Vannstandard, som ble publisert 27. februar i år. – Endelig, som Fuglund sa.
Vannstandard har egen hjemmeside. Det første en gjør der, er å velge en kommune. Nå er det lagt inn to fiktive demo-kommuner, men 15 norske kommuner har allerede meldt seg inn. I portalen velger man hvilken aktør en representer, om en er myndighetsperson eller driftspersonell. En velger også hvilken type prosjekt en skal arbeide med, for eksempel nyanlegg og hovedledninger. Vannstandard rommer en innholdsfortegnelse, kalt «Prosjektets gang». Den tar en gjennom hele tidslinjen, fra innledningsfasen til avslutningsfasen. Hvis en trykker på avslutningsfasen, vil en se at her kommer kravene for tetthetsprøving, rørinspirasjon og rengjøring/desinfisering. Se eksemplene i filen fra foredraget, som ligger her.
Avløpsdirektivet fikk oppmerksomhet
– Når vi snakker om avløpsdirektivet, tenker vi ofte på de store renseanleggene. Det er klart at der får den mest betydning, fordi vi med direktivet får strengere krav til rensing. Dette gjør at vi i fremtiden må bygge nye store anlegg. Ikke så mange, men store. Samtidig påvirker avløpsdirektivet også ledningsnettet til en viss grad, forklarte Fuglund.
Direktivet er ikke endelig vedtatt, men vi har allerede tydelige føringer om hva de vil romme. Innen tettbebyggelse blir det et krav om tilknytningsplikt til ledningsnettet. Samtidig vil det fortsatt være mulig å ha separate anlegg for mindre avløpssystem. Unntakene vil gjelde hvis tilknytningen ikke gir noe særlig miljømessig nytte, hvis kostnadene blir veldig store eller at tilknytning ikke er teknisk mulig å gjennomføre. Samtidig er regelen at det skal være færrest mulig separate anlegg.
Avløpsdirektivet vil også medføre mye mer separering av ledningsnettet, ikke minst fordi det er veldig kostbart og energikrevende å transportere og rense regnvann og gråvann. Det er også vanskelig å rense tynt og kaldt vann. Direktivet stiller krav om at det skal bygges mer sekundært renseanlegg rundt i Norge, det medfører ifølge ham at det blir biologisk rensing. Det blir også krav om at forurenset overvann skal behandles.
Konsekvensene er blant annet at vi vil måtte samle små renseanlegg til større renseanlegg. Dette betyr utbygging av ledningsnett-infrastrukturen, blant annet med mange lange pumpeledninger. Mer informasjon finner du på Norsk Vanns hjemmeside.
Innsatsen virker!
Kommunenes benchmarkingsportal for vanntjenestene Bedre VANN er et verktøy for å måle tilstanden på vann- og avløpstjenesten i Norge. Resultatene kommer fra 77 kommuner og 9 IKS-er, som rapporterer inn sine resultat. Selv om dette langt fra utgjør alle landets kommuner, beskrives verdiene som et representativt bilde. Rapporten publisert på Norsk Vanns årskonferanse i Stavanger i fjor gir flere interessante resultat.
I foredraget sitt trakk Fuglund frem tallene for gjennomsnittlig vanntap. Fra 2018 har Bedre Vann-kommunene hatt en nedgang på hele 27 prosent.
– Disse kommunene jobber mye med lekkasjereduserende tiltak, og vi ser at innsatsen gir effekt!