Gode planer for fornyelse

Behovet for rørfornying er stort, pengene er tilgjengelig, entreprenørene har ledig kapasitet, men prosjektene kommer ikke ut. Går det an å bli god på fornyelse av VA-ledningsnett når man ikke vet hvilke ledninger man har eller mangler oversikt over tilstanden, spurte Røstum. De siste offisielle tallene viser at det er 0,48 prosent fornyelse på avløp og 0,66 prosent fornyelse på avløp. Hvert enkelt VA-verk må fastsette sitt eget fornyelsesbehov ut fra egen tilstand, mener Røstum i SINTEF. Han la fram tre nivåer for fornyelsesplanlegging med strategisk nivå, taktisk nivå og operativt/teknisk nivå. Gode data er svært viktig for å danne seg en oversikt over hva som ligger i bakken. Røstum gikk gjennom en rekke eksempler på hva ledningseiere jevnlig bør sjekke. Det viktigste er at VA-verket er à jour med innlegging av egenskapsdata og driftsdata i ledningsregisteret. Når det gjaldt strategisk fornyelsesbehov har Skien kommune satt opp en oversikt over de mest sårbare rørene. Galvanisert stål er desidert viktigst å få byttet ut. Deretter kommer dårlige asbest rør, grått støpejern, første generasjon PVC, og fornyelse av kummer. Tilstandsvurderinger for Oslo kommune viser at 44 prosent av avløpsrørene er meget dårlig eller ubrukelig, men dette er tall som Oslo VAV ikke nødvendigvis går god for. Kommunen mener imidlertid at det bør legges opp til en årlig fornyelse på 1.6 prosent hvert år til 2030. Det er viktigere å velge riktige tiltak enn å bruke mye penger, mener Terje Farestveit i Miljødirektoratet. Flaskehalsen er at prosjektene ikke kommer ut. Helsemessig effekt Underdirektør Kjetil Tveitan i Helse og omsorgsdepartementet sa under konferansen i Bergen at vannbransjen også må ha et sterkere fokus på den helsemessige effekten av ledningsfornyelse. -Den helsemessige effekten er liten med en så lav fornyelsestakt, mente Tveitan. Han spurte rett ut om vannbransjen har en for teknisk tilnærming. Avdelingsdirektør Sigurd Grande i Oslo VAV repliserte at kommunen alltid vurderer vannmiljøkvaliteten når ledningsnett skal fornyes. Spørsmålet er også om man skal ta mest hensyn til utlekking eller innlekking når ledningsstrekk skal prioriteres. Veileder fra Norsk Vann Norsk Vann har utarbeidet en veileder for å hjelpe kommuner og VA-selskaper med å foreta riktige beslutninger knyttet til fornyelsesplanlegging. Veiledningen beskriver gode rutiner for registrering av data, rammeverk for hvordan man bør planlegge, og viser til gode eksempler på hvordan data brukes som grunnlag for tilstandskartlegging og prioritering av prosjekter. For å finne riktig fornyelsestakt for den enkelte kommune, er det viktig med gode grunnlagsdata for å finne tilstanden til ledningsnettet. Det kan variere fra kommune til kommune i hvilke perioder ledningene er lagt, og derved kvalitetene på anleggene. Kvaliteten på anleggene avhenger både av anleggsmessig utførelse og kvalitet på respektive rørmaterialer. Ulike rør produsert i enkelte tidsperioder kan ha en dårlig eller usikker kvalitet. Når en har funnet ut hvilke ledninger som bør fornyes (og når), står en overfor valg av fornyelsesmetode. I mange tilfeller kan det være aktuelt med konvensjonell graving og legging av nytt ledningsnett men siden denne utførelsen er relativt godt kjent, er det i denne rapporten lagt vekt på å gi en oversikt over grøftefrie metoder eller NoDigteknikk. Faktorer som medfører økt fokus på fornyelse Forfall av VA-anlegg truer tjenestetilbudet dersom en ikke er i forkant med planleggingen. Økt utlekking fra vannledningsnettet, med påfølgende innlekking til avløpsnettet, medfører unødvendige kostnader til både produksjon av rent vann og transport av avløpsvann og avløpsrensing. Et tettere vannledningsnett vil også redusere faren for innlekking av forurenset vann via hull på ledningsnettet i trykkløse situasjoner, heter det blant annet i veilederen. Klimaendringer gir store utfordringer for vannbransjen.For VA-ledningsnett berører dette i første rekke avløpsnettet som en følge av fremtidig økning i nedbørintensitet/ økt avrenning og stigning av havnivå. Flere kommuner gjennomfører separeringsprosjekter for avløp for å redusere avløpsmengden. Myndighetspålagte krav, herunder innføring av Vannforskriften basert på EUs rammedirektiv, vil kreve betydelig innsats. Dette inkluderer også tiltak på avløpsnettet for å redusere utslippene via utette ledninger og økte mengder overvann.