Lekkasjesøk via satellittovervåking

Det er det israelske selskapet Utilis som står bak den nye teknologien. I Norge vil tjenesten bli levert i et samarbeid mellom Teta Vannrensing AS som distributør, Utilis Ltd. i Israel som leverandør av satellittbaserte bilder, og Avavi AS som leverandør for verifisering av lekkasjeindikasjoner der kunden ønsker dette. Innovativ løsning Den nye tjenesten ble første gang presentert for lekkasjelyttere under et faglig seminar i forbindelse med fagdagene i Rørinspeksjon Norge nylig, og ble vist for et større publikum under Vanndagene på Vestlandet i Haugesund. - Her handler det om en helt ny og innovativ måte å oppdage vannlekkasjer i ledningsnettet. Teknologien er den samme som benyttes for å finne vann på Mars, mens det i Norge skal brukes til å finne lekkasjer av drikkevann i ledningsnett. Lekkasjer avdekkes raskt, samt at det muliggjør en effektiv overvåking, planlegging og risikominimering i forvaltningen av ledningsnett, forklarer Stine Bendigtsen. En viktig utvidelse av verktøykassa Teknologien kan vise til gode resultater i andre deler av verden, og blir nå tilgjengelig i Norge. Bendigtsen mener både store og små kommuner kan ha god nytte av tjenesten. Tradisjonell teknologi har så langt handlet om måling av vanntap mellom ulike punkter, i kombinasjon med akustisk lytteutstyr der et trenet øre fanger opp lydsignaler fra ledningsnettet meter for meter for å finne lekkasjepunkter. De fleste kommuner har god kontroll på vannmengdene som går ut på nettet, og også forbruk i ulike soner. Allikevel er det krevende å fastsette hvor lekkasjene finnes, og arbeidet krever store ressurser i form av tid og mannskap. - Med den satellittbaserte teknologien dekkes store områder der lommer av vann oppdages der vannet egentlig skal transporteres i rørledninger.  Lekkasjelytterne kan dermed jobbe effektivt i områder det er større sannsynlighet å finne lekkasjer, og finne flere lekkasjer på tiden de har tilgengelig. Dermed blir dette en viktig og nyttig utvidelse av verktøykassa for norsk vannbransje, mener Bendigtsen. Satellittbilder Israelske Utilis analyserer satellittbildene for å oppdage lekkasjer i vannledningssystemene. Satellittbildene, som dekker 3.500 kvadratkilometer, gir en helt ny oversikt for små og store kommuner som sliter med å finne de mange små og store lekkasjene som de vet er på nettet. Etter at satellittbildene av det aktuelle området er lastet ned foretar Utilis det som kalles radiometriske korreksjoner. Utilis tar de rå data og analyserer dem gjennom avanserte algoritmer som igjen filtrerer bort bygninger og andre menneskeskapte gjenstander og installasjoner. Til slutt sitter man igjen med hydrologiske objekter som avdekker drikkevann i bakken. Resultatene får brukerne opp gjennom en nettbasert app og et intuitivt brukergrensesnitt hvor lekkasjer vises i brukervennlige og meget nøyaktige GIS-rapporter. - Dette er et verktøy som bør være et nyttig supplement til det arbeidet lekkasjelyttere utfører i dag, mener Stine Bendigtsen. [caption id="attachment_5923" align="alignright" width="640"] Med den satellittbaserte teknologien dekkes store områder der lommer av vann oppdages der vannet egentlig skal transporteres i rørledninger. Dermed blir dette en viktig og nyttig utvidelse av verktøykassa for norsk vannbransje, mener daglig leder Stine Bendigtsen i Teta Vannrensing AS. Foto: Odd Borgestrand[/caption] Redusere lekkasjeprosenten Drikkevann på avveie er en stor utfordring for norske kommuner og interkommunale vannverk. Over 30 prosent av ferdig produsert drikkevann forsvinner i bakken på grunn av gammelt og utdatert ledningsnett. Dette koster samfunnet mye, både i form av kostnader og belastning av miljøet. Å finne disse lekkasjene er tidkrevende, men med den nye teknologien kan dette arbeidet effektiviseres og ledningseierne kan langt enklere finne ut hvor de må sette inn tiltak. Miljøgevinst Ut fra et miljøperspektiv mener Bendigtsen det er mye å hente. Norge er i verdenstoppen i vannlekkasjer. - Selv om vi har nok vann brukes det store mengder kjemikalier for å rense vann som aldri kommer fram til forbrukeren. Noe av vannet kommer tilbake til renseanlegget som gråvann, for så å bli renset nok en gang. Slik kan vi ikke ha det i dette landet, mener Bendigtsen, og vet at mange i norsk vannbransje har samme oppfatning. Nedre Romerike Vannverk og Skedsmo kommune er først ute i Norge med å teste ut den nye teknologien. - Heldigvis har vi innovative ledere og dyktige operatører i norsk vannbransje som er nysgjerrig på den nye tjenesten og som er villig til å bli med å teste tjenesten under norske forhold, sier Stine Bendigtsen, som håper flere ledere og operatører blir nysgjerrig på den nye verden som åpner seg med satellittbasert deteksjon av ledningsnettet