Ny digital hverdag på Bømlo gir resultater

Bømlo kommune er i norsk elitedivisjon når det gjelder å få kontroll over lekkasjene i vann- og avløpsnettet. I løpet av de siste 10 årene er lekkasjeprosenten redusert fra 60 til 20 prosent, og dermed er målsettingen nådd. Det var en stolt drifts- og prosjektleder Odd Petter Habbestad i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS som fortalte bransjekolleger under Norsk Vann sitt fagtreff på Gardermoen hvordan det er mulig å oppnå et så godt resultat over en forholdsvis kort tidsperiode. Kommunen har 12.000 innbyggere og Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS er et av de få aksjeselskapene i norsk vannbransje. Selskapet forsyner 98 prosent av alle innbyggerne i kommunen med vann og drøyt halvparten er tilkoblet det offentlige avløpet. Bømlo har gjennomført en langsiktig strategi med å redusere vanntapet. For 10 år siden var vanntapet oppe i 60 prosent, noe drifts- og prosjektleder Ole Petter Habbestad ikke var spesielt stolt over. Øykommunen har totalt 370 km med vannledningsnett. Her er det 12 høydebasseng og 15 vannpumpestasjoner. Ingen oversikt -Da vi i 2005 ble utfordret av lokalavisene til å gi en situasjonsrapport for ledningsnettet i Bømlo måtte vi innrømme at vi absolutt ikke hadde noen oversikt. Lekkasjekontrollen var dårlig. For å få bedre kontroll ble det innført systematiske lekkasjekontroller. Det ble installert vannmålere og det ble raskt oppdaget at anboringsklammerne var den store utfordringen på ledningsnettet. Skal vi få kontroll på ledningsnettet må vi slutte å bruke anboringer, var Habbestad sitt klare råd. I dag har kommunen etablert 50 ulike soner med kontinuerlig sensorovervåking og fram til 2019 gikk et vaktlag gjennom måleresultatene hver morgen. Digital overvåking Fra 2019 tok Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS i bruk Powel Water Alert for å forbedre overvåkingen. Selskapet benyttet eksisterende sonekart som var laget i Gemini VA. Nesten alle målepunkter måtte tegnes inn på nytt, og lekkasjealarm og ønsket lekkasjenivå ble lagt inn i hver sone. Innkjøringen av det nye systemet tok kort tid og programmet har fått gode tilbakemeldinger fra kolleger i kommunen. De trekker spesielt fram at det er blitt mye enklere å få oversikt over vannforbruket og hendelsene på nettet. Det digitale systemet overvåker vannforbruket minutt for minutt og alarmen går dersom forbruket øker ut over normalen. Dersom det skjer et forbruk på nattestid er det en lekkasje som har oppstått i 90 prosent av tilfellene. Odd Petter Habbestad mener Water Alert gir Bømlo-samfunnet god oversikt over status på vannforsyningen ved hjelp av intuitive kart og enkelt brukergrensesnitt. På denne måten er Bømlo Vatn og Avløpsselskap alltid oppdatert på vannføring med sanntidsdata og kan ta datadrevne beslutninger i daglig drift. Skybasert løsning Water Alert er en skyløsning som bearbeider og analyserer data fra smarte vannføringsmålere og historiske data for å gi indikasjoner på lekkasjer ved hjelp av maskinlæring. Dermed kan en raskt få oversikt over soner som har utforinger og lekkasjer – både små bakgrunnslekkasjer og større ledningsbrudd. Habbestad understreket under sitt foredrag på Gardermoen at det er de små lekkasjene som utgjør det største vanntapet over tid. De store lekkasjene blir raskt oppdaget og utbedret. Fortsatt er det noen barnesykdommer på systemet, men her mener Odd Petter Habbestad at leverandøren har tatt signalene fra Bømlo Vatn og Avløp. Meget gode resultater Etter at Bømlo Vatn og Avløpsselskap ble digitalt er vannforbruket betydelig redusert. Vann til industrien blir nå målt og utgjør om lag 40 prosent av total produksjon. Selskapet har klart å levere et stadig økende behov for vann uten store investeringer, rett og slett fordi lekkasjene er betydelig redusert. Nå forsvinner ikke vannet på vei til industribedriftene. Kummene er serviceventilen på Bømlo. Habbestad understreket at det er viktig at strekkene mellom kummene er uten tilkoblinger.  Når nye anlegg etableres er det viktig å tenke levetidskostnader og heller spandere noen ekstra kummer på strekkene. -Nå driver vi et mer effektivt lekkasjesøk, og gjennomfører ledningsfornyelse på de strekkene som gir størst gevinst. Dessuten har vi et ønske om å få VA-kartene inn i CIM, sa Habbestad videre.Han mente den økonomiske gevinsten har vært stor fordi produsert vann i langt mindre grad blir borte på veien. Beredskapsmessig er det også viktig å ha kontroll på lekkasjene, understreket han. Lekkasjeprosenten i 2010 var på 60 prosent, mens den i 2019 var redusert til 20 prosent.  Et resultat som ble møtt med anerkjennelse fra kolleger i under fagtreffet til Norsk Vann.