Ny hovedplan for vann og avløp i Tønsberg

Nye Tønsberg kommune tar vann- og avløp på alvor, og vil nå ruste opp sitt VA-nett for nye generasjoner. COWI har fått oppdraget med å utarbeide en ny hovedplan for vann og avløp i den nye kommunen. I forbindelse med kommunereformen, ble Re og Tønsberg kommune sammenslått til "nye" Tønsberg kommune 1. januar i år. I den forbindelse skal vann- og avløpstjenestene harmoniseres, og planer og dokumenter koordineres. – Vann er vårt viktigste næringsmiddel og tilgang på nok vann av tilfredsstillende kvalitet, og forsvarlig og miljømessig håndtering av avløpsvannet, er en forutsetning for vår helse og komfort, sier Ulf Erlend Røysted, prosjektleder fra COWI, i en pressemelding. Bærekraftig vannforvaltning Han beskriver en hovedplan som et falkeblikk over vann- og avløpssystemene til kommunen. – En hovedplan skal trekke opp rammene for vann- og avløpstjenestene de neste 10-20 årene og legge til rette for en bærekraftig forvaltning av ledningsnettet og de andre kommunale vann- og avløpsanleggene, sier Røysted. Skal imøtekomme ventet befolkningsvekst Den nye kommunen har et stort areal og om lag 55.000 innbyggere. Kommunen har også en stødig befolkningsvekst. De siste fem årene har Tønsberg hatt 8,9 prosent vekst – høyest av alle kommunene i Vestfold og Telemark, ifølge SBB. Dette er ventet å fortsette: Frem mot 2040 er det forespeilet en vekst på 20 prosent. Nye vann- og avløpsledninger har en teknisk levetid på 100 år. Å sørge for at disse ledningene har god nok kapasitet til å kunne ligge i 100 år, krever derfor god og langsiktig planlegging. – Når man planlegger langsiktig, må man ta hensyn til befolkningsvekst og prognoser. Det innebærer at vi må se på kommunens fremtidige planer for hvor det skal utvikles nye boligområder. På denne måten unngår man kostnadsdrivende endringer når byggeprosjekter går i gang, hvis kapasiteten på vann- og avløpsnettet ikke er god nok i utbyggingsområdet, sier Røysted. Tønsberg skal gå klimatilpasset inn i fremtiden Et annet viktig aspekt ved langsiktig planlegging, er at hovedplanen tar innover seg forventede endringer i vær og klima. – De økte nedbørmengdene som følge av klimaendringene bidrar til – og forsterker – utfordringene med dagens overvannshåndtering. Det er derfor nødvendig å planlegge for robuste avløpssystemer i fremtiden. Han forteller at mange kommuner har et fellessystem, der avløpsvann (kloakk) og overvann (regnvann) går i samme rør. Ofte er også mange rør gamle, som kan gjøre dem utette. Det kan føre til lekkasjer mellom de ulike rørene, særlig når det er store nedbørsmengder. – Hvis regnvann lekker inn i avløpsrørene, kan det gi kapasitetsproblemer både i rørene og ved renseanleggene. I verste fall kan det føre til økt forurensing av vassdrag og fjorden. Bærekraftig forvaltning og planlegging, og målrettet ledningsfornyelse, er resepten. I forbindelse med planarbeidet skal det også utarbeides saneringsplan som vil skissere hvilke vann- og avløpsledninger som skal fornyes de nærmeste årene, sier Røysted. Blågrønne løsninger En annen måte å håndtere de økte nedbørsmengdene på, er å planlegge for flere såkalte "blågrønne løsninger", der man håndterer regnvannet lokalt og på overflaten. – Ved å ha flere grønne overflater på bakken, kan man fordrøye vannet fremfor å sende det rett ned i rør under bakken. Det kan også innebære åpning av bekker og elveløp som i dag ligger i rør. COWI har tidligere bistått kommunen med utarbeidelse av en overvannsveileder. Oppstart for prosjektet vil være i august 2020, med ferdigstillelse i månedsskifte mai-juni i 2021.