VA-fornyelse med driftsmidler

Bergen kommune legger opp til en investering på seks milliarder kroner i sin hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø for perioden 2015-2024.  Investeringene sikres gjennom de årlige driftsbudsjettene. Dette beløpet inkluderer invester på nye anlegg og fornyelse av eksisterende anlegg. Kommunen satser nå på en fornyelsestakt på èn prosent av ledningslengden både på vann og avløp, og Bergen velger såkalt driftsfinansiering. Det opplyste fagdirektør Magnar Sekse i Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune under fagtreffet til Norsk Vann på Gardermoen denne uka. Driftsfinansiering – Regelverket åpner for å velge driftsfinansiering for den årlige, jevne fornyelsen av en viss prosentandel av VA-nettet. Bergen utnyttet denne muligheten med tanke på en langsiktig, bærekraftig finansiering av ledningsfornyelsen. Effekten ble at årsgebyrene ble holdt relativt stabile ved at reduserte rentekostnader gikk til større andel driftsfinansiering. På lang sikt gir dette lavere VA-gjeld og lavere gebyr. Dessuten får vi mindre følsomhet for framtidige renteøkninger, det vil si en mer bærekraftig finansieringsmodell, hevdet Magnar Sekse. Han var tydelig på at Bergen har hatt kontroll på kostnadsutviklingen, og fornyet ledningsnettet ved å finansiere direkte uten gebyrøking og har i tillegg bygget opp en base for å direktefinansiere ledningsnettet. Driftsfinansiering av fornyelse En annen aktør som delte sine erfaringer var Veronika Wæraas, økonomisjef i GIVAS IKS. GIVAS er eid av Eidskog, Kongsvinger, Grue og Nord-Odal og dekker en befolkning på 35.000 personer. Gebyrinntektene på vann og avløp ligger  på 70 millioner kroner og årlig investeringsramme er på ca. 33 millioner kroner. Unnlatelsessynder – Selv om det før oss har vært en stor unnlatelse av fornying av VA-ledningsnettet, bør vi følge det såkalte ”generasjonsprinsippet”, det vil si at vi ikke skal påføre neste generasjon gammel gjeld, men nedbetale per generasjon. Riktig nok kreves det en viss størrelse på selvkostprinsippet for å ta investeringer over driften og det er klart vanskeligere for små kommuner med få innbyggere å klare dette. For oss var det lettest å gjennomføre driftsfinansiering i den største kommunen, nemlig Kongsvinger. Der har vi tatt vann over drift og avløp over lån, fortalte Wæraas. For å lykkes med driftsfinansiering påpekte hun betydningen av å kjenne regelverket som gir rom for dette. Erfaringer tilsier at det kan gi økte gebyrer på kort sikt, men for eksempel vil man med en rente på 4 prosent spare vannabonnentene for 0,8 millioner kroner i årlig gebyr, hevdet hun